Et korstog mot den samiske befolkningen og mot forskere som formidler kunnskap han ikke liker. Det hele synes å være forankres i et nag til samer som har beiterett i de nærliggende områdene rundt hans bosted, skriver Øyvind Ravna og Ándre Somby om dette innlegget fra Oddmund Enoksen. Foto: Bjørn André Enoksen

Å prosedere egen sak er sjelden et godt advokatgrep

De fleste advokater vet at det sjelden er lurt å prosedere egne saker, blant annet fordi man ofte er forutinntatt og så forblindet av uvilje mot motparten at man ikke klarer å skille faktum fra betraktninger relatert til egen indignasjon – eller juss fra egne rettferdighetsbetraktninger.

I en nylig kronikk i denne avisa går advokat og SV-politiker Oddmund Enoksen hardt ut mot forskningen til Jan Åge Riseth og Vigdis Nygaard ved forskningsinstituttet NORCE. Den står ifølge advokaten og kommunepolitikeren til stryk. Bakgrunnen for hans indignasjon er en kronikk Riseth og Nygaard har skrevet om hensynet til samiske interesser i kommunal arealplanlegging. I denne formidler de to forskerne generell kunnskap om plan- og bygningsloven og endringene i den når det gjelder hensyn til samiske forhold og reindrift. I tillegg formidles det kunnskap om et case-studie fra Sortland.

Kronikken til de to forskerne er nyttig kunnskap for så vel arealplanleggere i kommunene som for politikere og andre som skal ta beslutninger om kommuneplaner. Den empirisk-baserte forskningen som viser at reindrift og andre samiske utmarksbrukere kommer seint inn i planprosessene i de fleste kommuner utenom i Indre Finnmark, er relevant også for beslutningstakere og lovmyndigheter på sentralt nivå da dette kan innebære at lovens intensjon om en harmonisk planleggingsprosess ikke oppfylles. Det problematiske ligger her i at manglende hensyn tidlig i planprosessen naturlig nok kan medføre innsigelser og omkamper for å få stoppet eller begrense inngrep som vil være til urimelig skade eller ulempe for reindriften, noe som igjen kan bidra til at prosessen både blir mer langdryg og konfliktskapende. At dette ikke skyldes uvilje, men heller manglende innsikt og kunnskap om reindriften og dens behov for sammenhengende arealer, er også nyttig å få dokumentert.

At Enoksen ikke vil se på det faktum at fylkesmannen og Sametinget har fått innsigelsesrett til kommunenes arealplanlegging relatert til reindriftsspørsmål gjennom plan- og bygningsloven av 2008 som en nyvinning, er kanskje ikke så overraskende. Ei heller det nyttige i at LNF (landbruks, natur og frilufts)-området i 2008 fikk en ekstra R (LNFR), nettopp for å understreke viktigheten av hensynet til reindriften under planleggingen.

Etter å ha kritisert reinbeitedistriktets distriktsplan, som er en del av grunnlaget for denne delen av kommuneplanens arealdel, jf hans omtale av «reindriftskart», fortsetter han nærmest i ren kriminalromanstil med fortellinger om reinbeitegrenser på innmark og endatil gjennom naboens hus. Dette til tross for at Enoksen utmerket godt vet at det ikke eksisterer reinbeiterett på innmark.

Enoksens agenda er ikke å kritisere forskernes forståelse av plan- og bygningslovens bestemmelser på generelt grunnlag. Grunnen til at Riseths og Nygårds forskning står til stryk er ifølge Enoksen [sitat] at det er «knapt noe av det som skrives om Sortland, som stemmer med virkeligheten». Dermed avslører han også hva som har beveget han til dette kraftfulle angrepet på de to forskerne: Det er å forsvare et kommunestyrevedtak som med knapt flertall fikk tilsidesatt bestemmelser i kommuneplanens arealdel for å ivareta hensyn til reindriftens i samsvar med lovens intensjon.

Enoksen er synlig stolt av at dette flertallet er hans verk: «Forut for kommunestyrets behandling utarbeida jeg – som SVs eneste kommunestyrerepresentant – en rekke endringsforslag til rådmannens planforslag. I kommunestyret ble mine forslag vedtatt». Enoksens rolle bekreftes av forskerne, som i en epost både forteller at prosessen med kommuneplanens arealdel har pågått i flere år og at det [sitat] ««er heller ingen tvil om at en så langt positiv prosess for reindrifta brått endrer karakter ved at Enoksen fremmer eget forslag og ved endelig behandling av planen i kommunestyret danner nytt flertall sammen med høyresiden slik at reindrifta får et flertall mot seg»

De fleste advokater vet at det sjelden er lurt å prosedere egne saker, blant annet fordi man ofte er forutinntatt og så forblindet av uvilje mot motparten at man ikke klarer å skille faktum fra betraktninger relatert til egen indignasjon – eller juss fra egne rettferdighetsbetraktninger. Samtidig kan man også fort bli inhabil, eksempelvis hvis man også sitter som kommunestyrerepresentant og skal behandle spørsmål som angår egen eiendom. Videre er det sjelden noe godt trekk å bruke seg selv som sannhetsvitne i en opphetet debatt.

Advokat Enoksen synes ikke å være oppmerksom på disse dilemmaene – så sant han ikke tenker at disse varsomhetsreglene ikke gjelder for han. De står således ikke i veien for han når fremhever sin egen rolle i kommunestyret. De står heller ikke i veien for hans korstog mot den samiske befolkningen, eller når han på nytt ser en anledning til å fremme krenkende ytringer overfor så vel samer og som forskere som formidler kunnskap han ikke liker. At det hele synes å være forankres i et nag til samer som har beiterett i de nærliggende områdene rundt hans bosted, noe som synliggjøres av postulatet om at «Bolighus, fjøs, stabbur og garasje på min egen eiendom går så vidt klar av det inntegna beiteområdet» gjør at slike innlegg neppe har almen interesse og kun er egnet til å avspore en viktig debatt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse