Annonse
Det er meget alvorlig når ledere og ansatte ved et sykehus stiller spørsmål ved om det faglige tilbud som gis til pasientene er godt nok, skriver artikkelforfatterne.

Psykologforeningen ved UNN støtter lederne som slår alarm om situasjonen for psykisk helsevern i foretaket

Det er med andre ord ikke lenger slik at det er nok i seg selv å være en stor arbeidsplass i Tromsø for å tiltrekke seg gode folk.

I en kronikk i Pingvinavisa 6. oktober og senere i en artikkel i Nordlys 9. oktober går flere UNN-ledere kraftig ut mot sykehusets tilbud innen psykisk helsevern og rus som beskrives som «utarmet» . Psykologforeningen ved UNN gir sin fulle støtte til forfatterne bak kronikken.

Situasjonen i Psykisk helsevern (PHV) og Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) på UNN beskrives som kritisk for pasientene, men vi skal heller ikke glemme at situasjonen også utgjør en betydelig belastning for de ansatte og for ledere i foretaket.

Både i kronikken og i artikkelen i Nordlys går det frem at flere ledere og spesialister har sluttet den siste tiden. Årsakene til at fagfolk slutter kan være mange, men de signalene vi som fagforening får harmonerer godt med synspunktene lederne legger frem i kronikken. Vi kan først og fremst snakke for psykologer og psykologspesialister, men det våre medlemmer sier, er at de opplever å stange mot en mur av stadige innstramminger som gjør det vanskeligere og vanskeligere å utføre de oppgavene man er satt til å utføre. Dette rammer de ansatte først og fremst gjennom det tilbudet som gis til pasientene. Mange sitter med den samme opplevelsen som seksjonsleder Thomas Lie gir uttrykk for i Nordlys 9. oktober der han begrunner sin avgang som leder med at han ikke lenger kunne stå inne for det faglig tilbudet som gis til pasientene.

Med økende fokus på måltall som antall pasienter i behandling og antall konsultasjoner per dag kommer man i konflikt med det vi vet om hva som virker i psykoterapi (tid, tilstedeværelse og hyppige møter). Flere pasienter i behandling betyr færre samtaletimer per pasient. Og det betyr dessverre også at flere pasientforløp avsluttes før pasienten er ferdigbehandlet. Våre medlemmer opplever at de ikke får møtt pasientene ofte nok, at de ikke får tatt de telefonene de skulle ha tatt, ikke får gjennomført de samarbeidsmøtene de skulle ha hatt og at de må avslutte pasientforløpet for tidlig for å kunne ta imot nye pasienter. Resultatet blir et tilbud som smøres tynt utover en svært begrenset gruppe av de som vi vet trenger hjelp. Samlet sett minner dette mye om et helseforetak som svikter i sin primæroppgave: Å yte gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det.

Det er meget alvorlig når ledere og ansatte ved et sykehus stiller spørsmål ved om det faglige tilbud som gis til pasientene er godt nok.

Innføringen av pakkeforløp for psykisk helsevern fører med seg et behov for flere fagfolk. Det er først og fremst spesialistene som får tilført flere oppgaver gjennom pakkeforløpene og det er dermed flere spesialister det er behov for. Da er det selvsagt meget uheldig at UNN har satt seg selv i den situasjonen at man ikke klarer å beholde den kompetansen man allerede har. Mangelen på spesialister har også stor betydning for de unge ny-utdannede psykologene uten spesialistutdanning. De blir satt til å jobbe med krevende og tunge saker og har begrensede muligheter til å få hjelp og støtte fra erfarne fagfolk.

Et «utarmet» tilbud innen psykisk helsevern og rusbehandling på UNN kan først og fremst knyttes til et fagmiljø under «utarming» som dyktige fagpersoner i stadig større tempo søker seg bort ifra. UNN er i dag en lite attraktiv arbeidsgiver for psykologspesialister også på grunn av de generelle arbeidsbetingelsene. Muligheten til faglig videreutvikling og oppdatering har blitt bygget ned over år og arbeidspresset har økt samtidig som lønnsutviklingen for spesialister ved UNN ikke har vært på samme nivå som på andre arbeidsplasser det er naturlig å sammenlikne med.

Tidligere har denne problemstillingen vært gjeldende først og fremst i distriktene, men vi ser nå at dette også er et problem for de største byene som Tromsø og Harstad. Det er med andre ord ikke lenger slik at det er nok i seg selv å være en stor arbeidsplass i Tromsø for å tiltrekke seg gode folk. Man må i tillegg sørge for å tilby et godt faglig miljø, med gode muligheter for faglig utvikling, faglig forsvarlig behandling og konkurransedyktige betingelser.

  • Foretakstillitsvalgt for Psykologforeningen ved UNNMartin Øien Jenssen
  • Klinikktillitsvalgt  for Psykologforeningen ved Psykisk helse- og rusklinikken, UNN, Lene Mydland Rasmussen
  • Klinikktillitsvalgt for Psykologforeningen ved Barne- og ungdomsklinikken, UNN, Ida Falch-Nicolaisen

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse