Annonse
Hva har banken egentlig tenkt at de vil fortelle oss med dette? Hva vil de oppnå? undrer Amund Sjølie Sveen om Sparebank 1 Nord-Norges reklamefilm. Bildet er fra filmen.

Å pule under nordlyset

Sparebanken Nord-Norge har laget ny reklamefilm. Det landsdelens viktigste næringslivsaktør vil fortelle oss nå, er at i nord kan du pule under nordlyset.

... den er severdig fordi filmen er et overbevisende pinlig eksempel på at vi har langt igjen å gå når det gjelder å endre de utdaterte, stereotype fortellingene om nord.

Sparebanken Nord-Norge er ikke bare landsdelens største finansinstitusjon. Banken, med banksjef Janssen i spissen, inntar også jevnlig førsteplassen på kåringen over Nord-Norges mektigste, og troner over statsråder, fylkesmenn og avisredaktører. Dette er banken som har makt og innflytelse, dette er fyrtårnet i nord, motoren, spydspissen som skal vise vei og tenne lys i mørket. Dessverre blir det bare mer mørke når bankens PR-avdeling nå har lagt et hemmelig antall millioner på bordet og slått seg sammen med reklamebyrået Creuna for å polere sitt omdømme.

Handlingen i bankens nye reklamefilm er en velkjent og moderne Nord-Norge-myte; vel og merke ikke en mye fra nord, men en mye om nord: Et asiatisk par besøker en prest og får høre at barn unnfanget under Nordlyset går det godt med. Paret reiser nordover, leier rom i et billedskjønt nordnorsk fiskevær, ser nordlys, blir gravide, barnet blir et geni og ender opp som president i USA. Avslutningsvis toner filmens punchline inn over mørketidshimmelen: «Framtiden ser lys ut - i landsdelen der alt er mulig». Det hele er over på halvannet minutt.

Filmen er absolutt severdig. Ikke fordi produksjonen er gjennomført elegant og det tydeligvis har kostet flesk å lage filmen; den er severdig fordi filmen er et overbevisende pinlig eksempel på at vi har langt igjen å gå når det gjelder å endre de utdaterte, stereotype fortellingene om nord. For dette er en film som føyer seg inn i et kjent mønster. Dette er en historie du har hørt før. Dette er en film som ekstremt tydelig ser Nord-Norge utenfra: Nord er atter en gang redusert til et pussig og mystisk sted, mørkt og magisk og irrasjonelt, uten et levende menneske som vil noe eller kan noe eller mener noe. Nord-Norge er nordlys, blå mørketid, fjell og japanske turister på elskovsferie. Et glassklart tilfelle av eksotisering.

Vi manglet selvsagt ikke denne typen historier om nord før Creuna kom på banen. Eksotisering har tross alt vært et av de rådende fortellergrepene i alle historier som sentrum forteller om periferien, også i nord. Fra heksene i Ultima Thule til Oluf fra Rallkattlia; sør elsker å fortelle historien om det eksotiske nord. Den andre fortellingen er den om et land rikt på naturressurser men tomt for folk; et jomfruelig og urørt hvitt paradis der oljen og fisken og mineralene henger som moden frukt, mens folket som bebor området er merkelig fraværende. Et glassklart tilfelle av dehumanisering.

Sparebanken Nord-Norges nye film klarer kunsten å kombinerer eksotisering og dehumanisering forbløffende effektivt; Nord-Norge er mystisk, spennende og folketomt. Det er fristende å skylde på et gøyalt reklamebyrå med dårlig distriktsforståelse. Da gjør vi det lett for både banken og oss selv. Hvis det er noe som virkelig kjennetegner et folk som historisk ikke har hatt mulighet til å fortelle og definere sin egen historie, er det nettopp at man i mangelen av noe bedre selv adopterer de historiene som folk utenfra forteller. I dette tilfellet har altså banken gått fem på og latt seg forføre av festlige historier fra Creunas hovedkontor på Skøyen i Oslo - uten å forstå at de har kjøpt sentrums blikk på periferien.

«Creuna kom til oss med en idé som vi likte. Vi synes det er blitt en flott film», sier Stein Vidar Loftås, kommunikasjonssjef i Sparebanken Nord-Norge. Er det sånn det foregår i Nord-Norges mektigste institusjon, formodentlig også med landsdelens største markedsføringsbudsjett? En dag ringer Creuna på døra og sier «Jo, vi har tenkt litt på dette med nordlys og sex og sånt, hadde ikke det vært gøy?» Reklameguru Trond Blindheim mener at filmen absolutt er gøy og melder fra sitt kontor ved Høgskolen i Kristiania at dette er sjeldent god vare til å være bankreklame. Blindheim bedyrer at han kommer til å se filmen flere ganger.

I det minste påstår verken Loftås eller Blindheim at filmen har noe viktig å komme med, noe substansielt å bidre med i fortellingen om nord. For det er det man lurer på: Hva har banken egentlig tenkt at de vil fortelle oss med dette? Hva vil de oppnå?

Filmen får neppe flere nordlendinger til å åpne konto i Sparebanken Nord-Norge. Men det er selvfølgelig mulig at det ikke er nordlendinger som er målgruppa i det hele tatt. Vil banken forbedre omdømme sitt hos befolkningen på Skøyen i Oslo? Eller er ambisjonen å bli Big In Japan? Vanskelig å si. Antakelig ville de bare fortelle en morsom historie. Det kan de ikke få slippe unna med.

Man må i alle fall håpe at bankens markedsavdeling tar en oppsummering i etterkant. Da kan de velge å konkludere med at det alltid vil finnes humørløse kranglefanter som aldri er fornøyde og aldri vil tillate seg å le uansett hvor knakende god filmen er.

Eller Sparebanken Nord-Norge kan prøve seg på noe i retning analyse og selvrefleksjon; de kan se på bankens posisjon i nord, de kan se på alt det bemerkelsesverdige banken faktisk gjør gjennom å spre pengegaver høyt og lavt i nordnorsk kultur- og samfunnsliv. De kan se seg selv som landsdelens motor, den som skal går foran og vise vei, den som skal tenne lys i mørket. Og etterpå kan de heve ambisjonen et par hakk og faktisk gi oss noen nye historier om landsdelen der alt er mulig. Hva skal vi ellers med en nordnorsk bank?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse