Annonse
Gro Harlem Brundtland ved Suossjavri fjellstue 1. mai 1979. Her diskuterer hun Alta-Kautokeino-utbygginga med Ellen Anne Hætta Heimfjell. Foto: Finnmarken

Quo vadis, 1. mai?

​​​​​​​Det er lenge siden 1. mai varslet revolusjon og forandring. Hva med en skikkelig visjon? Gi meg et hårete mål og en drøm for framtida!

Vi må tenke tydeligere. Vi må snakke større. Hva skjedde med drømmen om ei anna tid, der ingen folk er fattige og rike?

For akkurat 40 år siden, 1. mai 1979, stod Gro Harlem Brundtland på en talerstol ute i snøen ved Suossjavri fjellstue mellom Alta og Kautokeino. Hun prøvde å selge en visjon ingen var interesserte i.

Et halvt år tidligere hadde Stortinget vedtatt utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, og nå var miljøvernminister Gro sendt til Finnmark av partiet for å slukke en ulmende brann.

Folk møtte fram med protestplakater på magen. Gro prøvde å roe gemyttene. Hun snakket litt om betydningen av vidda, men mest snakket hun om å dele godene, om at vi trenger industri og arbeid i fattige Finnmarkskommuner, at vi trenger vekst for å ha noe å dele. Arbeiderbevegelsens utviklingsoptimisme var fortsatt noenlunde intakt; en demning og noen ekstra megawatt kunne ikke gå galt, dette var veien mot framtida, en garantert oppskrift på suksess.

Som vi vet: Folk var ikke lystne på Gros visjon. 15. juni samme år vedtok regjeringen å starte anleggsarbeidet som skulle bli til Alta-demningen. Noen uker senere åpnet Detiska-leiren ved elva. Det var politisk skolering, laksefiske og konserter døgnet rundt. Fint vær var det også. Selv var jeg seks år og syntes voksne som sang rundt bålene, drakk og diskuterte til sola var langt forbi midnatt var helt fantastisk. Det mener jeg fortsatt. Og resten er historie; vi fikk sultestreik, lenkegjeng, Samiid Ædnan, politiaksjoner, bru-sprenging, Sameting - og Nordting. Det var politisk oppvåkning og vilje til å ofre noe for det man trodde på.

Det spesielle er ikke det Gro sa den gangen - hun leverte standard retorikk uten å nevne demningen med et eneste ord - det spesielle er at Gro stilte opp i Finnmark iført kofte. Det er umulig å forestille seg noe lignende i dag; Erna Solberg på besøk i Finnmark for å roe regionreform-gemyttene iført samelue og sølje? Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på folkemøte i Kvalsund for å tale om nødvendigheten av kobbergruver iført kofte og skaller? Resultatet hadde vært alvorlig fare for lynsjing. Selv om de liker å kle seg i Pocahontas-kostymer, har selv ikke dagens regjering så dårlig gangsyn.

Det mest interessante med Gros tale for 40 år siden er likevel ikke Alta-saken. Gro var bekymret. Ikke for elver, men for høyreliberalismens frammarsj i Europa. To dager etter talen, 3. mai 1979, vant Margaret Thatcher parlamentsvalget i Storbritannia, og skredet startet. Ronald Reagan vant i 1980, Kåre Willoch i 1981.

Det tok bare et drøyt tiår før Gro hadde ombestemt seg og kommet fram til at kraftprognosene ikke stemte og at hele utbyggingen i Alta var unødvendig - uten at det så ut til å føre til særlig anger eller ny erkjennelse. Da var hun tilbake i statsministerstolen for tredje gang og hadde stjålet klærne til Willoch på veien: Nå skulle sosialdemokratiet konkurrere på høyre banehalvdel og modernisere velferdsstaten gjennom new public management, målstyring, konkurranseutsetting og rapportering. Arbeiderbevegelsen er ikke hva den en gang var. Ikke arbeideren heller.

Folk går fortsatt i tog, i alle fall noen steder. Problemet er at ingen ser ut til å bry seg - i alle fall ikke media. I fjor var 1. mai så påfallende fraværende i statskanalen NRK at min svigermor i indignasjon så seg nødt til å skrive brev til kringkastingsrådet.

Det er lenge siden 1. mai var kamp på liv og død for en bedre framtid. Det er lenge siden 1. mai varslet omveltning, endring og revolusjon. Det er lenge siden 1. mai var folkets maktdemonstrasjon mot borgerskap og elite. Dagens arbeider kommer uansett fra Polen og er ikke veldig interessert i å synge ´Internasjonalen´.

I dag er 1. mai dagen da venstresiden feirer seg selv og klapper seg på ryggen for godt utført arbeid, mens høyresiden reiser på hytta og tar en pjolter. Etterpå går begge til valg på forbausende like program, mens store deler av befolkningen gir blanke i både politikken og politikerne.

Til ordførervalget i Tromsø til høsten stiller Høyre med en 60 år gammel hvit, heterofil mann med god økonomi og direktørstilling. Arbeiderpartiet stiller på sin side med en 60 år gammel hvit, heterofil mann med god økonomi og direktørstilling. Valget er ditt.

Arbeiderpartiet gjør ikke dette fordi de tror at kandidat Wilhelmsen er byens radikale håp. De gjør det fordi de mener at vinnersjansene er større på den måten. Det hele er et spill det handler om å vinne, ikke en visjon for vår felles framtid. Og Erna har nærmest gjort det til sin suksessoppskrift å nettopp ikke levere noen visjon i det hele tatt - bare administrere oss videre inn i evigheten, i nært samarbeid med First House.

LOs hovedbudskap på 1. mai er «Nei til privatisering». Regjeringen har byttet demning med kobber og mener at det å fylle Repparfjorden med gruveslam er gullbilletten til lykke. Begge deler skaper omtrent like stor entusiasme. I mangelen på alternative drømmer lengter vi alle etter ny iPhone og en oval weekend i New York - hva annet er det å glede seg til? Og da trenger vi mer kobber fra Kvalsund, ikke rabiate 1. mai-paroler.

Så uambisiøst. Så smått. Så realistisk. Vi må tenke tydeligere. Vi må snakke større. Hva skjedde med drømmen om ei anna tid, der ingen folk er fattige og rike? Det er bare å renske stemmene, spisse utopiene og heve fanene. Kampen om framtiden står her og nå.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse