Annonse
I Nordland er det bare tre kommuner som vokser, nemlig Bodø, Sortland og Rana (bildet). Foto: Rana Blad / Beate Nygård Johansson

«Rana er en utkant» er ikke noe annet enn et innholdsløst slagord

I sykehusdebatten på Helgeland har uttrykkene «utkanten» og «sentralt på Helgeland» blitt en del av debatten uten at det er presisert hva som menes. Det er minst to muligheter for fortolkning. Det ene er en geografisk tilnærming. Gjør man det så er vel midtpunktet et sted nord for Mosjøen og sør for Hemnes og ikke ute på kysten. Denne metoden benyttet for det sentrale Østlandsområdet, vil sentralt på Østlandet være et sted i nærheten av og vest for Lillehammer. Det er ikke det stedet som folk flest forbinder med det sentrale Østlandsområdet. En annen mulighet er å ta et befolkningsmessig utgangspunkt, hvor det bor mest folk nå og hvordan ser bildet ut for årene framover. Det er formålet med denne artikkelen.

Det kan være naturlig å dele Helgeland inn i fire områder. Sør-Helgeland har seks kommuner. Der bodde det 13 475 personer i år 2000. Tilsvarende tall for 2019 er 12 980, dvs en reduksjon i innbyggertallet på 3,7.  Fem av kommunene hadde 6042 innbyggere tilsammen i 2000. Tall for 2019 viser et innbyggertall for disse kommunene på 5086 personer, dvs en tilbakegang på 956 personer eller 15,8%. Sagt på en annen måte ble hver 6. innbygger i disse kommunene borte i løpet av knappe 20 år. Den eneste kommunen med vekst er Brønnøy.  Der er veksten i stor grad koblet til Brønnøysund-registrene som i perioden har hatt en betydelig vekst. Denne veksten er stanset opp og antall ansatte vil bli redusert blant annet på grunn av digitalisering av statlig virksomhet. Det er ikke identifisert tiltak på Sør-Helgeland som kan kalles for vekstmotorer. Ser man framover i tid vil den nedgangen som kan registreres fortsette, og den vil aksellerere på grunn av en stadig aldrende befolkning. I 2035 er det neppe flere enn 11 000 personer på Sør-Helgeland.

Beveger vi oss nordover til Indre Helgeland med tre kommuner er bildet nesten like nedslående. I de tre kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal var det 16 839 innbyggere i år 2000. Tilsvarende tall for 2019 var 16 092 personer, dvs en nedgang på 4,4% Nedgangen er minst i Vefsn med 256 personer (1,9%). Heller ikke i dette området er det mulig å identifisere noen vekstmotorer som kan snu denne negative utviklingen. Det er derfor rimelig å anta at den vil fortsette og forsterkes på grunn av en stadig aldrende befolkning. I 2035 kan innbyggertallet i dette området være redusert til ca 15 000 personer. Nedleggingen av sykehuset i Mosjøen vil bidra til den forsterkede aksellerasjonen.

På Ytre Helgeland med fire kommuner var innbyggertallet i år 2000 på 13 148 personer. Tilsvarende tall for 2019 er 12 864 personer, dvs en nedgang på 284 personer eller 2,2%. Utviklingen er ganske skjevt fordelt mellom kommunene fordi Leirfjord med ca 2300 innbyggere har en viss vekst, mens Alstadhaug har en svak nedgang med bare 29 personer. Med en betydelig olje- og gassvirksomhet rett utenfor stuedøra, er det til å undres over at området ikke har vekst. Utviklingen vil sannsynligvis fortsette, men aksellerere mindre enn for de to områdene som er omhandlet ovenfor. Opprettholdelsen av sykehuset i Sandnessjøen vilbidra til dette, men på ingen måte snu utviklingen. I 2035 vil det sannsynligvis bo ca 12 500 personer. Oljevirksomheten vil kunne være en viss vekstmotor i dette området, men da må mulighetene utnyttes bedre enn tilfelle har vært hittil. Når det ikke ble noen ilandføring på Helgeland, setter det klare begrensninger på framtidige muligheter.

I Nord-Helgeland med seks kommuner bodde det 35 969 personer i år 2000. Tilsvarende tall for 2019 er 36 037 personer.  I prosent er ikke denne veksten større enn 0,2%.  Denne veksten skjevfordelt. Veksten i innbyggertallet i Rana er på 988 personer, dvs 3,9%, mens tilbakegangen for de øvrige fem kommunene er 890 personer (8,3%). Vekst de neste 15 årene vil kunne være mer organisk og da er innbyggertallet i Rana kanskje så mye som 1000 flere i år 2035 enn nå, dvs et innbyggertall i Rana på ca 27 200. Nedgangen i de øvrige fem kommunene vil sannsynligvis kunne fortsette og aksellerere på grunn av en stadig eldre befolkning slik at innbyggertallet på Nord-Helgeland ikke blir mer enn ca 37 000 i 2035.

Ser man på tallene fra år 2000 og fram til år 2035, så er utviklingen for Helgeland som helhet meget nedslående. I 2000 var innbyggertallet på Helgeland på 79 431. I fjor var dette redusert til 77 913 personer. Slår de tall til for 2035 som det er redegjort for overfor, er innbyggertallet er redusert til ca 75 500. Vi ser også av tallene at omfordelingen geografisk av befolkningen på Helgeland er stor. Ytre Helgeland holder stillingen med ca 16,5% av befolkningen, Nord-Helgeland vokser til 49% av befolkningen, mens nedgangen på Sør-Helgeland er fra 17% til 14,6% og Indre Helgeland fra 21,1% til 19,8%. Det bildet som avtegner seg for Helgeland er gjenkjennelig ift utviklingen i Nordland fylke som har hatt en meget svak vekst og blant de tre-fire svakeste fylkene mht utviklingen i folketallet. I Nordland er det bare tre kommuner som vokser, nemlig Bodø, Sortland og Rana. Det er sannsynlig at Nordland får en nedgang i folketallet de neste 15 årene. Jeg kan ikke se at det er noen god forklaring på akkurat det.

Hva kan store tiltak i Rana bety? Da tenker jeg på batterifabrikk, ny flyplass og modernisering og utbygging av havneanlegget i form av ny «djupvasskai». Batterifabrikken opplyser at det kan være snakk om mer enn 2000 arbeidsplasser i Rana. Hva det betyr i form av økt innbyggertall avhenger av en rekke forutsetninger. Nytilgangen på arbeidsmarkedet i Rana og nabokommunene er for liten til å dekke behovet. Det vil derfor bli en betydelig tilflytting og det økte innbyggertallet vil også fordeles på flere kommuner på Nord-Helgeland enn Rana, spesielt Hemnes og Nesna i tillegg enn Rana. Dessuten vil det også bli en betydelig tilflytting av arbeidskraft med akademisk utdanning, først og fremst fra NTNU i Trondheim. Bruker vi en faktor på 3 mellom antall arbeidsplasser og antall innbyggere, vil innbyggertallet kunne øke med 6000, bruker vi en faktor på 4, så snakker vi om 8000 innbyggere. Man kan også regne med en tilflytting også fra andre kommuner på Helgeland slik at batterifabrikken kan føre til en noe forsterket negativ utvikling der i forhold til det som er redegjort for ovenfor.

Den direkte virkningen av en ny flyplass på sysselsetting og innbyggertall er kanskje ikke så stor på kort sikt, men noe blir det. Konservativt regnet øker kanskje antall ansatt til det dobbelte ift dagens flyplass i Rana. Virkningen vil først og fremst være langsiktig og bedre tilgjengeligheten for folk flest ikke bare i Rana og øvrige kommuner på Nord-Helgeland, men på det meste av Helgeland forøvrig med betydelige virkninger for næringslivet. Noe i samme gate trekker «djupvasskaia» som vil bedre den strategiske posisjoneringen for eksisterende næringsliv og gjøre Mo i Rana havn enda mer attraktiv som innførsels- og utforselshavn.

Summerer vi opp virkningen på folketallet av vekstmotorene så kan det godt hende at innbyggertallet på Nord-Helgeland er opp på 43 000 personer i 2035. Skjer det vil 53% av befolkningen på Helgeland bo på Nord-Helgeland, mens 47% vil bo sør for Korgenfjellet. Med en slik utvikling vil det totale folketallet på hele Helgeland bare være et par tusen personer større enn i år 2000 og fremdeles vil utviklingen over hele perioden fra år 2000 være svak, men omfordelingen geografisk av befolkningen vil kunne bli meget stor.

Ut fra det som er omtalt ovenfor er det et høyst betimelig å stille spørsmålstegn ved om ikke betegnelsen «Rana er en utkant» er noe annet enn et innholdsløst slagord. I hvert fall må man kunne forvente en forklaring på hvorfor all vekst på Helgeland skjer i «utkanten»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse