Rangeringen av skoler

Rapporten om resultatene ved videregående skoler i Nord-Norge gir et feilaktig bilde, skriver Edvin M. Eriksen.

Så er det naturligvis all grunn til – enda en gang – å ta på alvor at skoletilbud og resultat i de nordnorske fylkene ikke er godt nok.

Senter for økonomisk forskning i Trondheim har nylig presentert en ny forskningsrapport der målet er å rangere skoler etter hvor godt eller dårlig skolenes ledelse og lærere hjelper elevene til bedre læring. Før man bedømmer de tallmessige resultatene i rapporten skader det ikke å registrere at rapporten har basis i et fagmiljø for økonomisk forskning – ikke pedagogikk. Forskningen har basis i samme type tenking som ligger til grunn for OECD ( Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling )  sine PISA-rapporter. Det handler fortsatt om at det som teller er det som kan telles og summeres.  

Den nye rapporten er lansert i media med store overskrifter om katastrofetall (resultat?) for alt av videregående skoler i Nord-Norge. Dette framlegges i rapporten og deretter i media som et resultat av elendig skoleledelse i hele Nord-Norge. Samtlige skoler i Nord-Norge – uten unntak kommer betydelig dårligere ut enn skoler i  det sentrale østlandsområdet og de fleste andre deler av landet.  Det er nok av utfordringer i skolesystemet – både i nord og i sør, og altfor mange elever med lærevansker får i svært liten grad tilpasset opplæring. De får for lite og for dårlig hjelp – både i nord og i sør.  Det store problemet med denne rapporten er at den ikke leverer det den hevder å levere. Den skaper et bilde av forskjeller mellom norske skoler som ikke er reell.  Det finnes forskjeller – og i noen tilfeller store forskjeller. Men årsakene til de store forskjellene mellom elevenes prestasjoner på ulike skoler og i ulike områder er grundig forskningsmessig dokumentert tidligere.

Det som er dokumentert er at elever i  områder der foreldre (og andre) har et generelt høyt utdanningsnivå og der det er sterke tradisjoner for høyere akademisk utdanning , skårer faglig høyt. Elever – og skoler- i områder (f.eks Finnmark) der det er svake tradisjoner for lang teoretisk utdanning , skårer betydelig lavere. Dette får utslag på alle frafallsstatistikker. Årsakene ligger da  vesentlig i faktorer som elevene har med seg til skolen – i mindre grad i hvilket tilbud de faktisk får på skolen. Det denne nye rapporten måler er nær 100% i samsvar med all  tidligere forskning om frafallsproblematikk. Det som er spesielt med rapporten fra Senter for økonomisk forskning er at det hevdes at det i rapporten «tas indirekte hensyn til» forskjeller som ligger i at elevene har svakere eller sterkere karaktergrunnlag fra ungdomstrinnet og/eller at foreldrene har lite positive holdninger til utdanning. Studerer man rapporten grundigere vil man raskt se at dette i svært liten grad er reelt. De indikatorer som videregående skoler i Nord-Norge skårer spesielt svakt på er;  «Deltakelse» , «normert progresjon», «normert fullføring» .

Dette er indikatorer som samsvarer fullstendig med de indikatorer som brukes ved måling av frafall – og hvor frafall i vesentlig grad vurderes å skyldes faktorer utenfor skolen. På de indikatorer som omhandler fagprestasjon/karakterer skiller skoler i nord seg generelt vesentlig mindre fra skoler i andre deler av landet. Med andre ord; Der hvor skoletilbudet har størst innvirkning på målbart resultat kommer skoler i Troms og øvrige deler av Nord-Norge betydelig bedre ut enn på de indikatorer som påvirkes mest av forhold i miljøet.  Når rapporten søker å ta hensyn til forskjeller i karakterer i grunnskolen som grunnlag for å vurdere utvikling og prestasjoner i videregående skole, gjennomføres dette på en måte som rent statistisk bidrar til svakere resultat for de skoler som rekrutterer flest elever med svake karakterer fra grunnskolen. Forskningsmetoden skaper forskjeller som ikke er der. Så er det naturligvis all grunn til – enda en gang – å ta på alvor at skoletilbud og resultat i de nordnorske fylkene ikke er godt nok. Det er nok å ta fatt i, men de overskrifter som denne siste rapporten har skapt er det ikke grunnlag for. Rapporten lager større forskjeller enn det som er reelt, og forklarer årsakene til forskjellene på en til dels skadelig måte.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse