Annonse
AMERIKANSKE VELGERE: De stemmer ikke på Trump fordi de er dumme. De stemmer på Trump fordi han representerer et håp om bedre tider. Om jobber og reallønnsvekst og om å få stoppet eksporten av jobber til Kina sånn at de kan betale regninga på Wallmart, og kjøpe bensin til pick-up’en uten å måtte vrenge bukselomma, skriver Øystein Steiro Sr. (Foto: NTB Scanpix / Reuters)

Rapport fra den amerikanske grasrota

Brødtekstbilder: 
Artikkelforfatter Øystein Steiro var en av få norske observatører som forutså Donald Trumps seier i presidentvalget i 2016. Denne kronikken sto på trykk i Nordnorsk debatt uka før valget.
Det er åpenbart at det ikke bare er deplorable rednecks og tullinger som stemmer på Donald Trump, slik Hillary Clinton ville ha oss til å tro. Og det er heller ikke slik at demokratene bare har rent mel i posen.

Trump har gått i strupen på den etablerte amerikanske politiske eliten. Han har utfordrer det føderale byråkratiet, og han angriper media. Det har fremprovosert voldsomme motreaksjoner.

Han beskrives som en politisk paria av media. Ledende byråkrater har beskyldt ham for å samarbeide med russerne. Og demokratene trekker han nå for riksrett. Men det er liten tvil om at han målbærer meninger han deler med en stor del av det amerikanske elektoratet, faktisk halvdelen av det.

Og det er åpenbart at det ikke bare er deplorable rednecks og tullinger som stemmer på Donald Trump, slik Hillary Clinton ville ha oss til å tro. Og det er heller ikke slik at demokratene bare har rent mel i posen.

Jeg har tilbrakt en del tid i ulike delstater i USA, både før, under og etter valget. Her er noen glimt fra grasrota. De kan kanskje gi et innblikk i hvorfor noen stemmer på Trump mens andre hater ham som pesten.

Hopkinsville, Kentucky; drøyt 30.000 innbyggere, landbruk, småindustri og militærpersonell fra Fort Campbell, lav medianinntekt ($30.349), relativt høy arbeidsløshet (6,8 %,), stor andel av befolkningen under fattigdomsgrensen (22,7%), lav andel med høyere universitetsutdannelse (17,9%).

Det er sen høst. Det blåser en kald vind ned Main Street. Begravelsesfølget har full politieskorte. Barna i småskolen står oppmarsjert hutrende på fortauet med lua av og høyre hånd over hjertet. De venter på at kortesjen skal passere. De få fotgjengerne stopper også opp. Alle biler stopper, til og med på higway’en på vei til Kentucky Veterans Cemetery West utenfor Fort Campbell. Militær æresvakt. Tre skudds salutt for å signalisere at slaget omsider er over for en gammel veteran. Overrekkelse av flagget til eldstesønnen. Vi er i Sørstatene.

Her er ikke folk redde for å si at de stemmer på Donald Trump. I Hopkinsville stemte 62,5% på Trump og bare 32.7 % på Hillary Clinton. Eieren av bedriften som produserer stålfjærer til bilindustrien er en slektning og med i begravelsen. De sliter med import av billige stålfjærer fra Kina. MAGA-caps’en ligger bak i bilen. Det samme gjør MAGA-caps’ene til de som har mistet jobben sin og til de som klamrer seg til de få jobbene som fortsatt er tilbake.

De stemmer ikke på Trump fordi de er dumme. De stemmer på Trump fordi han representerer et håp om bedre tider. Om jobber og reallønnsvekst og om å få stoppet eksporten av jobber til Kina sånn at de kan betale regninga på Wallmart, og kjøpe bensin til pick-up’en uten å måtte vrenge bukselomma.

De ønsker å få råd til å sende barna deres til college og ikke til Fort Campbell og ut i håpløse og endeløse kriger i Midtøsten bare for å vende tilbake til arbeidsløshet eller mangelen på muligheter i Hopkinsville eller enda verre, til Kentucky Veterans Cemetery West.

Chapel Hill, North Carolina; 57.000 innbyggere, midt i The Research Triangle med flere av landets fremste high-tech virksomheter, en farmasøytiske industri i sterk vekst og hjemsted til noen av USAs beste universitet med University of North Carolina, Duke og Carolina State rett i nærheten. Høy gjennomsnittsinntekt ($50.258), lav arbeidsløshet (3,8%), mange med høyere universitetsutdannelse (77%) og lav gjennomsnittsalder (25,6 år).

Det er ’gameday’. Hele arenaen koker. Vi sitter sammen med 22.000 elleville basketfans på 3. rad midt på langsiden i Dean Dome, hjemmearena til UNC Tar Heels, Michael Jordans gamle klubb. 4 seter her ’koster’ en donasjon til universitetet på minst $150.000 årlig. Her sitter bare gamle spillerlegender og universitetets største velgjørere og deres gjester.

Det vet resten av de 22.000 tilskuerne. Her er det snakk om både å se kampen og å bli sett. Fantastisk stemning, men om en ikke viste bedre ville en ikke forstått mye av den sosiale signaliseringen og det utbredte konformitetspresset. Alle kjenner alle. Her er det ingen som går med MAGA-cap. Det er ingen som tør si åpent at de støtter Trump. Hillary Clinton vant overlegent Orange County med 74% av stemmene mot bare 23% til Donald Trump.

Folk her jobber på universitetene, i forskningsinstitusjonene, på sykehusene, i offentlig sektor, i high-tech eller farmasøytiske virksomheter. De slipper å møte konkurransen fra Kina eller fra billig arbeidskraft fra Mexico. De har trygge jobber. De tjener godt. De har kjøpekraft. De handler organisk mat i papirposer på Wholefoods og ikke billigmat på Wallmart. De bor i hus med store hager. De har private sykelønnsordninger og solide pensjonsordninger.

De kan sende barna deres til college i stedet for som kanonføde til håpløse kriger i Midtøsten. De har få bekymringer og råd til å være mer opptatt av kvinner og homofiles rettigheter enn om lønna strekker frem til neste månedsskifte.

Men de har illegal vaskehjelp fra Mexico til 10 dollar timen, og de har fargede gartnere som steller hagen til knapt 20 dollar timen, og de synes Trump er inhuman som vil bygge en mur for å få kontroll med den illegale innvandringen fra Mexico. De har høy utdanning, men er lite bekymret over denne formen for moderne slaveri.

Key West, Florida; omkring 26.000 innbyggere, stort sett velsituerte pensjonerte hvite snow-birds fra Nord-Amerika, et fargerikt utvalg av 68-generasjonens mislykkede kunstner, homser, avdankede hippier og andre drop-outs samt hardtarbeidende mexikanske og cubanske immigranter som holder hjulene i turistindustrien i gang. Høy gjennomsnittsinntekt ($50.895) lav arbeidsledighet (2,7%) og høy gjennomsnittsalder (41 år).

Key West er interessant i valgsammenheng, ikke bare fordi det er den sydligste byen i USA og homseby nr. 1 med den høyeste AIDS-raten, men fordi Key West gikk til Hillary Clinton med 54% mot Trumps 41% av stemmene mens resten av The Keys og Florida gikk til Donald Trump.

Dette er den borgerlige liberale hvite kulturelitens feriested, både for de med mye penger og lite utdannelse og for de med høy utdannelse og lite penger. Her selges det MAGA-caps som suvenirer til turistene, men du ser få eller ingen med dem på i Monroe Street. Den spesielle demografien i Key West og den lave arbeidsløsheten forklarer valgutfallet.

Skal en trekke noen konklusjon fra denne typen løsrevne observasjoner må det være at de som stemmer på Trump, stemmer på ham fordi de ser seg tjent med det. Fordi de ønsker seg sikre jobber og en bedre fremtid for seg og deres barn, og fordi de er lei den arrogante liberale eliten i Washington DC.

På samme måte hater Trump-motstanderne ham fordi han angriper deres posisjon og privilegier. De kan sende barna deres til college i stedet for til Fort Campbell. De har råd til å være opptatt av homofile og andre minoriteters rettigheter fordi de selv har alt de trenger. De er ikke opptatt av at store deler av befolkningen i USA sliter, og har gjort det lenge.

ØYSTEIN STEIRO SR har bakgrunn fra Utenrikstjenesten og ulike lederstillinger i internasjonalt rettede virksomheter i privat sektor. Han har fungert som sikkerhetspolitisk rådgiver for Europaprogrammet, Norsk Institutt for Strategiske Studier og flere politiske partier. Han har vært stasjonert i Storbritannia og Iran bl.a. under krigen mellom Irak og Iran og deltok som norsk representant på ekspertnivå i EØS-forhandlingene. Han har arbeidet mye med Russland og Baltikum og medvirket til etableringen av Coca-Cola som det første private vestlige konsernet i Russland etter Sovjetunionen oppløsning. Steiro har skrevet en rekke artikler om norsk utenrikspolitikk og deltar i ordskiftet særlig om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Er pensjonist og titulerer seg som “vaktmester” i betydning samfunnsdebattant.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse