KAN TAKKE: Arbeiderpartiet kan i 2017 takke Gud for regjeringens årlige nedjusteringer av formueskatten. Uten den er det vanskelig for Gahr Støre å gjenta påstanden om at vi står ved et veiskille på valgdagen 11. september, skriver MDG-medlem Svein Anders Noer Lie.

Realisme og idealisme i 2017

Høyre og Arbeiderpartiet har lenge vært noen få knepp unna sitt idealsamfunn. Små justeringer gjenstår.

Igjen står altså de offisiøse massemediene klare til å lede velgermassen inn i et uviktig, og søvngjengeraktig landskap av spørsmål og svar.

Arbeiderpartiet kan i 2017 takke Gud for regjeringens årlige nedjusteringer av formueskatten. Uten den er det vanskelig for Gahr Støre å gjenta påstanden om at vi står ved et veiskille på valgdagen 11. september. For en del andre partier er det ikke slik. Miljøpartiet de Grønne ønsker store samfunnsendringer. En ny økonomisk politikk, et nytt skattesystem, en alternativ helse og skolepolitikk, en økt politisk styring av den teknologiske utviklingen, en ny global handelsorden, en radikal respekt for kulturelle forskjeller og andre livsvesners rett til å eksistere, etc. De aller fleste oppfatter dette som håpløs idealisme.

En MDG’er vil mest sannsynlig hevde at disse «håpløse politiske oppfatningene» er et svar på et samfunn som står i et stadig mer radikalt misforhold til den reelle situasjonen vi befinner oss i. Majoriteten synes imidlertid det er greiere å kalle for eksempel Arbeiderpartiets realpolitikk for realistisk selv om den ikke forholder seg til den virkeligheten vi lever i. Dermed er det selvsagt MDG som må stå skolerett og svare for det misforholdet som vår samfunnsutvikling har skapt. Det er MDG som «drømmer seg bort», som «har en håpløs økonomisk politikk», som «vil tilbake til steinalderen», og så videre. Få om noen andre partier tar på seg ansvaret for å forsøke å stake en vei ut av uføret - og slipper unna med det.

Denne omvendte ansvarsfordelingen skyldes kanskje først og fremst et engstelig journalistlaug og et soldovent politisk kommentariat som synes ute av stand til å bruke litt tid på å sette seg inn i det tankegodset og de beveggrunnene som utgjør motivasjonen for en «radikal» miljøpolitikk. Uten slik innsats nødvendigvis MDG finne seg i å bli karakterisert som et småsjarmerende, men flimsete ensaksparti av selvtilfredse analytikere. Å gjøre noe annet enn å sende MDG ut i denne bakevja gang på gang koster tydeligvis for mye. Ved å kommentere og analysere fargespillet i keiserens usynlige slåbrok risikerer man lite og får dessuten passere som nøytral aktør i debatten. 

Politikk har kanskje aldri vært viktigere enn i dag. Men igjen står altså de offisiøse massemediene klare til å lede velgermassen inn i et uviktig, og søvngjengeraktig landskap av spørsmål og svar.

Noen tastetrykk unna lauget som mottar hundrevis av millioner i statsstøtte for å sikre et meningsmangfold finnes en eksplosjonsartet nytenkende ideverden som forholder seg til den virkeligheten som vil innhente oss alle.   

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse