Annonse

Redd skinnet – raser korallene?

Hvordan stoffene påvirker små barn under utvikling er ett av flere viktig spørsmål. Hvordan virker kombinasjonen av stoffene i ett og samme produkt på oss?

Nye kjemikalier blir stadig utviklet av produsenter som ser et marked for dem. Forskning på eventuell negativ innvirkning hos mennesker eller miljø henger etter.

Sommeren er her og tiden er inne for å hamstre solkrem i alle varianter.  Utviklingen av solkremer har kommet langt siden jeg var barn på 70-tallet. De var vanskelig å påføre og når du endelig fikk klint den utover huden lå det et melkeaktig klissete belegg igjen. Disse kremene inneholdt knuste mineraler, sinkoksid og titaniumdioksid, der solbeskyttelsen besto i en fysisk barriere mot UV strålene. Ingen likte å bruke dem selv om stadig mer informasjon om sollysets skadelige effekt på huden ble kjent: rynker, aldersflekker og hudkreft.

Nyutviklet solbeskyttelse er basert på kjemiske prosesser for å holde UV strålene ute. Produktene trekker raskt inn i huden og etterlater ingen klebrig hinne: nå kan du gjøre det rette for helsa uten å se ut som en klovn. Disse solkremene har blitt svært populære.  I USA, hvor jeg kommer fra, selges det solkrem for 1 milliard dollar hvert år. Da er ikke alle produkter som inneholder kjemisk solfilter i mindre mengder (for eksempel fuktighetskremer, foundation og leppepomade) medregnet.

Men de kjemiske filter som den nye generasjonen solkremer baserer seg på kan ha bivirkninger som få forbrukere er klar over. For eksempel kan oxybenzone, et kjemisk filter som er mye brukt i dagens solkremer, imitere det kvinnelige hormonet østrogen. I et forsøk ble det vist at sebrahannfisk begynte å danne eggstokkvev når de ble eksponert for oxybenzone. Og når oxybenzone trenger inn i huden har man funnet at stoffet fører til produksjon av frie radikaler, som er medvirkende til skader i DNA og kan omdanne friske celler til kreftceller.

Oxybenzone er bare ett av flere stoffer som brukes i solkrem med kjemisk filter. Andre, som homosalate og octocrylene, har tilsvarende hint om hormonforstyrrende og kreftfremkallende effekter. Dette er spesielt bekymringsfullt med tanke på våre barn og deres sensitive reproduksjonssystem som er under utvikling. Ikke bare har de mindre evne til å kvitte seg med giftstoffer, men de har også et høyere hudoverflate til vekt forhold. Dette tilsier at de tar opp relativt større mengder av stoffer som smøres på huden..

Hvordan stoffene påvirker små barn under utvikling er ett av flere viktig spørsmål. Hvordan virker kombinasjonen av stoffene i ett og samme produkt på oss? Hvordan samvirker de med myriaden av kjemikalier vi blir eksponert for hver eneste dag. Hvordan akkumuleres de over mange år?

Det er mye informasjon om ingrediensene i solkremer tilgjengelig på internett, men med mindre du har utdanning innenfor feltet kan man settes på store prøvelser i prosessen med å sile ut det du ønsker å vite. Hva betyr det at oxybenzone er funnet i morsmelk og urin? Sier en studie der hannfisk blir «feminisert» virkelig noe om virkningen stoffene kan ha på din sønn når han vokser opp? Kan det virkelig føre til at din datter kommer i puberteten tidligere enn normalt?

Tenk også på at ingrediensene i solkrem påvirker miljøet. Anslagsvis 4000 til 6000 tonn solkrem vaskes av badende og ut i havet på verdensbasis hvert år. De finner også veien til elver, innsjøer og havet etter at du har dusjet hjemme eller på hotellrommet. Nye studier har vist at noen av stoffene har svært negativ effekt på koraller og andre vannlevende organismer (husker du sebrahannfisken?). Så mye som 10% av korallrevene er truet av solkrem-indusert bleking. Situasjonen er så alvorlig at i noen strandområder blir badegjester bedt om å avstå fra å bruke solkrem med kjemisk filter. Ett eksempel er Mexicos Xel-Hâ marine park, som har informasjon på sine nettsider om at følgende stoffer ikke er velkommen der: benzophenone, ethylhexyl, homosalate, octyl metoxycinnamate, octyl salicylate, oxybenzone, octinxate and butyl methoxydibenzoylmethane.

Tanken om at din solkrem faktisk kan ødelegge det fantastiske sjølivet, som lokket deg til ditt ferieparadis i utgangspunktet, er jo lite hyggelig. Det samme er viten om at disse solkremene, i all sin delikate innpakning, kan være skadelig for deg og din families helse.

Nye kjemikalier blir stadig utviklet av produsenter som ser et marked for dem. Forskning på eventuell negativ innvirkning hos mennesker eller miljø henger etter. Når vitenskapelige forskningsrapporter blir publisert er de ofte vanskelige å forstå for forbrukeren. (Det gjør det ikke enklere at kjemikaliene det her er snakk om omtales med forskjellige navn. For eksempel er en vanlig ingrediens som «butyl methoxydibenzoylmethane» også kjent som «avobenzone».) Media, på sin side, har en tendens til å undervurdere publikums evne til å forstå, og når de i tillegg til å overforenkle også overdriver, så kan budskapet lett gå tapt.

Forskere må anstrenge seg mer for å kommunisere sine funn til forbrukerne, og myndigheter må ta en mer proaktiv rolle for å regulere kjemikalier som potensielt kan skade mennesker og miljøet. Forbrukerne, på sin side, bør kreve bedre informasjon. Et tips er å benytte seg av apper som Hormonsjekk og Think Dirty, som  gjør det lettere å innhente informasjon om solkrem og andre kroppspleieprodukter mens man er på farten. Men det aller beste rådet må være å begrense soleksponeringen slik at forbruket av solkremer kan holdes på et minimum. Redd skinnet – og korallene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse