Annonse
Willy Scheidegger (til høyre i båten), som den gang leide fossekulpen, igangsatte og finansierte kultiveringsarbeidet i Målselva på 1970-tallet. Trusselen fra rømt  oppdrettslaks og geninnkrysning var den gang ukjent, skriver Jarle P. Bakke (Foto: Kjell Are Sollied)

Redd villaksen!

Det nytter ikke med «småpenger» til utkjøp av noen  notbruk i Malangen om villaksebestanden i elva skal bevares.
  • Denne kronikken er korrigert for feilaktige opplysninger i versjonen som først ble publisert. Det gjelder rømning av smolt, der Fjordsmolts anlegg i Grovfjord ble forvekslet med Norway Royal Salmon (NRS) sitt anlegg i Dåfjord. Det er også lagt til en opplysning om at NRS' søknad om lakseoppdrett ytterst i Øyfjorden på Senja er avvist av Kystverket. Selskapet har påklaget avslaget.

Uttak av stamfisk til kultivering har ikke vært drevet i Målselva de siste 25 årene. Fram til 1994 ble det årlig klekket og satt ut inntil en million smolt/yngel av ekte målselvlaks. Med en overlevelsesgrad på 1 promille kunne i teorien 1000 stor-laks årlig vende tilbake for å gyte.

På 1970-tallet var laksebestanden truet av overfiske i havet, gyrodactylus salaris, kraftutbygging og sur nedbør. Willy Scheidegger, som den gang leide fossekulpen, igangsatte og finansierte kultiveringsarbeidet. Trusselen fra rømt  oppdrettslaks og geninnkrysning var den gang ukjent. Kultiveringen ble avviklet fordi laksestammen i elva i løpet av 1990-tallet ble vurdert å være bærekraftig, og at klekking og utsetting derfor var overflødig. Bestandsmålet ble den gang vurdert oppnådd.

Genetisk trussel

I dag er villaksens genetiske integritet truet av geninnkryssing fra  oppdrettslaks. Det er en trussel som er uopprettelig. Mottiltak må  igangsettes. Uttak av gentestet stamfisk til klekking  og utsetting av yngel som kultiveringstiltak, må derfor gjenopptas  som  et av flere tiltak for å berge villaksen i elva. Begrunnelsen for kultiveringstiltak finnes i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2020. Rapporten viser at antallet norsk villaks i havet er mer enn halvert siden 1980-tallet. I 2019 var antallet gytefisk som kom tilbake fra havet kritisk lavt. Dette skjer til tross for at trusselen fra sur nedbør, reguleringer, gyrodactylus salaris og overfiske i havet er redusert kraftig. Innkrysning fra rømt oppdrettslaks i villfiskens  genmateriale  og lakselus har derimot fått fritt spillerom, og  er nå de største truslene blant mange andre  mot villaksen.

I Målselva er det registrert stor genetiske innkrysning av arvemateriale fra oppdrettslaks, over 10 % ifølge Havforskningainstituttet ( 2019)  Avkom fra  oppdrettslaks født og oppvokst i elva (hybridlaks), lever og gyter nå  fritt sammen med den resterende villaksen. Hybridlaks vokst opp i elva er umulig å skille fra villaksen på morfologisk og atferdsmessig grunnlag med de metoder som brukes. Verken skjellprøver eller fotometriske analyser duger. Det er derfor umulig å klassifisere avkom av rømt oppdrettslaks født i elva med andre  metoder enn med  metoder bygget på genetikk.

I dag finnes ikke presise nok genetiske markører til klassifisering og destruksjon av hybridlaks. Forekomsten  hybridlaks i Målselva er derfor ukjent og umulig å bestemme. Det er grunn til å frykte at doblingen av antall oppgått laks fra ca. 4500 til over 9000 som passerte laksetrappa i 2019, skyldes økningen av hybridlaks registrert som villaks.

Rømninger

I 2019 mottok  Fiskeridirektoratet 53 rapporter om rømmingshendelser. Hittil (juni) i 2020 har Fiskeridirektoratet mottatt 17 rapporter om rømmingshendelser. 2020 er hittil verste rømning på åtte år. Ikke siden 2011 har så mange oppdrettslaks rømt fra norske oppdrettsanlegg ifølge direktoratets rapport. Nær 300.000 laks rømte fra norske oppdrettsanlegg i 2019. Det er mer enn halvparten av all villaks som gyter i norske elver. I juli rømte over 203.000 settefisk fra Fjordsmolts settefiskanlegg  på Hellaren i Grovfjord. 

Som alle forstår, utsettes den resterende villaksen i Målselva for oppdrettsnæringens rømninger og lakselus. Trusselen mot villaksen har siden 2000 økt i takt med veksten og spredningen av oppdrettsanlegg i Målselvas nære fjord- og kystområder. 

Norway Royal Salmon (NRS) har søkt om konsesjon for produksjon av 6000 tonn laks ytterst i Øyfjorden på Senja. Kystverket har avvist planen, men den er et eksempel på utviklingen med stadig nye laksemerder i den sentrale delen av “Malangsleden” hvor laksen søker Målsnesfjorden og elveutløpet. NRS fremmet sin søknad uten hensyn til at villaksen i elva allerede utsettes for store genetiske endringer fra rømt oppdrettslaks. 

Kultivering nå!

Forskningsbasert kunnskap om de negative konsekvensene  oppdrett har  på villaksen er godt kjent både av oppdrettsnæringen selv, og av fylkeskommunale og lokale konsesjonsmyndigheter. Likevel knyttes det ingen betingelser og krav om kultiveringstiltak når utdeling av laksekonsesjoner gis. Utsiktene til sysselsetting, profitt og virksomhet har gitt næringen nærmest frie tøyler når det gjelder lokalisering. Lovpålagt storskalakultivering  basert på uttak av gentestet stamfisk er et minstekrav til oppdretterne så lenge lakserømmingene og vekstens følgeskader på den resterende villaksen øker.

Konflikten mellom vekst og vern i valget  mellom fortsatt økonomisk vekst i oppdrett og vern  av villaksen livsgrunnlag er en klassisk prioiteringskonflikt. I konfliktforståelsen ligger en betydelig utfordring og svikt både i konsesjons-lovgivningen og hos de politiske beslutningstakerne. Oppdrettsindustrien pynter seg med begrepet bærekraftig når de beskriver næringens økologi. Ordbruken er ren propaganda. Bærekraftig forståelse krever ifølge «Brundtland-kommisjonen», at vern gis forrang framfor vekst, samtidig som veksten opprettholdes slik at profitt til vernetiltak kan realiseres. Her må oppdrettsindustrien stille opp med midler fra sine milliardoverskudd.

Kultivering er et vernetiltak som krever både kapital og stor lokal arbeidsinnsats. Både Målselv kommune og Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget, SUM, står maktesløs overfor trusselen mot villaksen i elva. Det nytter ikke med «småpenger» til utkjøp av noen  notbruk i Malangen om villaksebestanden i elva skal bevares. Nå må Bjørn Rune Gjelsten ta lærdom fra sin forgjenger Willy Scheidegger som satte som betingelse for å leie fossekulpen at verne- og kultiveringstiltak  måtte iverksettes i forhold til trusselbildet den gang, overfiske i havet, gyrodactylus, sur nedbør og reguleringer.

I dag er trusselbildet ikke overfiske i havet, men genetisk innkrysning, og svært få tiltak kan iverksettes for å hindre at bestandene i elva etter hvert består av hybridlaks. Storskala kultivering er et realiserbart tiltak, som kan iverksettes, og oppdrettsnæringa har inntjening i milliardklassen og kan leve opp til sitt mål, bærekraftig utvikling om de vil. I stedet fortsetter den genetiske utarmingen  av villaksen, mens laksoligarkene reiser rund i lakseelvene og later som de er elvas store beskyttere, mens sannheten er en helt annen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse