Annonse
UT PÅ TUR? NRK/Finnmark opplyser selv at det er 30 tilsatte. Hva om man reduserte til 20, og brukte mer på reisebudsjettet. Da ville det bli god radio, skriver Odd Mathis Hætta.

Det må være noen snille barn ved NRKs distriktskontorer som ikke har gjort revolt for lenge siden!

God radio handler om at reporterne er ute blant folk, ser og hører hva som foregår, gjør seg kjent med stoffet som man vil formidle og finne deltakere. Så enkelt, - så vanskelig.

Omtrent samtidig som NRK/Finnmark ble flyttet fra Vadsø til Alta, i 2005, ble P1 gjort om til ”flytradio”. Dette førte til at hovedredaksjonen i Alta ble ”komponert” med platepratere og ikke først og fremst med erfarne journalister. Platepraterne skulle prate litt om vær og hunder og ”nå er det snart jul igjen”, og så spille reggae, disko, r&b, soul og ”mer til” som på P6Rock, Vinyl, P5Hits, P13 og andre discjockey stasjoner. Dette tyder på tette bånd til platebransjen fra de som velger ut musikken i NRK sentralt.

Etter at fylkene ble sammenstått, skal visstnok også NRK/Finnmark bli slått sammen med NRK/Troms. NRK/Troms er ikke all verden, men dårligere kan det ikke bli. NRK/Finnmark har nådd et bunnmål etter flytting til Alta og med nykomponert team.

Hvordan? P1-ledelsen og Distriktenes NRK-kontor bestemte et fast sendeskjema for alle distriktskontorer med maks 3 minutter verbalt stoff og så 3-4 minutter pop, country, rock ”og mer til” - som NRK skrev i et svar til meg.  Det er misvisende å bruke tittelen ”distriktsredaktør” når lederen er redusert til kontorsjef. Dette fordi sendeskjemaet er bestemt av overordnede og i praksis er det journalister som prioriterer og velger ut nyheter som sendes over eteren. Redaksjonsjefer er i realiteten kontorassistenter. De har riktignok fått beholde sine yrkestitler, men i realiteten er redaktøren fratatt å komponere distriktssendingen. Det er kontorister i Oslo som bestemmer nå. Det må være noen snille barn ved NRKs distriktskontorer som ikke har gjort revolt for lenge siden!

Ellers ser det ut til verken kontorsjefen eller kontorassistentene lenger evaluerer sendingene. Det merkes i alle fall ikke!

Noen av de tilsatte herrene i Alta er meget selvopptatt. Det å få sagt sitt navn ofte og markant går igjen. Én av dem sier: ”Nyhetene var ved MEG (og så navnet). En annen nyhetsleser har denne variant: ”Nyhetene var ved (fornavn) MARKANT PAUSE (etternavn).

En annen herre som ofte er avvikler, har sin egen vri. Han starter alltid med å lese opp sitt eget navn og alltid slutten med eget navn. Inn i mellom den 3-timer lange sending leser han markant opp sitt navn flere ganger. På det meste nevner han navnet sitt 6 ganger i løpet av en 3-timers sending. Det er lett å forstå at han ønsker å bli verdensberømt, - i Alta!

Evaluering? Det ser ut til at det er svak evaluering eller ikke noe. Nyhetene gjentas etter hver halvtime, men det er ofte ikke noe utvikling av nyhetsbildet fra begynnelsen til slutten av den 3 timer lange morgensending eller om ettermiddagen. I de siste år er det imidlertid flere intervjuer eller dueller mellom flere politiske aktører. Programlederen er ikke ute blant folk, men sitter i studio i Alta, og avslutter brått for å få plass til reggae eller r&b. Denne industrimusikken prioriteres alltid foran viktige nyheter med følgende: ”Men først hører vi …”

Primitiv indoktrinering (=innpode, stadig gjentakelse) er sentral i sendingen: ”Du hører på Finnmarkssendingen på P1” eller lignende. Sammen med programavviklere og nyhetslesere som stadig leser opp navnet sitt, er uttrykk som ”Finnmarkssending”, ”NRK P1” og andre stereotypier gjennomgangsmelodien.

God radio handler om at reporterne er ute blant folk, ser og hører hva som foregår, gjør seg kjent med stoffet som man vil formidle og finne deltakere. Så enkelt, - så vanskelig. Selvfølgelig krever det mer arbeid å lage slik radio, men her som ellers i livet, så koster kvalitet. NRK/Finnmark opplyser selv at det er 30 tilsatte. Hva om man reduserte til 20, og brukte mer på reisebudsjettet. Da ville det bli god radio.

Indoktrinering? Indoktrinering er noe folk til alle tider har vært klar over, som i folkeeventyret ”Grisen og levemåten hans”:

Det var en gang grisen som var lei av levemåten sin, og ville ha dom for en annen, enten det ble til det tynne eller det tykke. ”Hva har du å klage over”, spurte dommeren. ”Hesten får havre, og kua mel, og så ligger de tørt og godt i bås attpå”. Dommeren syntes det var noe i det, ”fra nå av skal du få hvete og erter, og sove i silkeseng”.

 På hjemturen gjentok grisen: ”Hvete og erter, og sove i silkeseng! Hvete og erter, og sove i silkeseng!” Reven hørte dette, og gikk ved siden av og gnellet: ”Skuler og rask, og ligge i boss! Skuler og rask, og ligge i boss!”

 Til slutt ble det innpodet i grisen, - og han begynte å ta etter. Da grisen kom tilbake, spurte de andre om han fikk likere levemåte. ”Ja vel, ja”, sa grisen: ”Skuler og rask, og ligge i boss! Skuler og rask, og ligge i boss!”
 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse