Annonse
Regjeringen legger opp til en deregulering av drosjenæringa. Det kan bety slutten for denne næringa i strøk med spredt bebyggelse, da det åpnes opp for at det ikke lar seg gjøre å sette en øvre grense med løyver i fylkeskommunene, skriver Jo-Inge Fæster. Foto: Yngve Olsen

Regjeringa ruinerer drosjenæringa

Ved å deregulere taxinæringa og gjennomføre den nye modellen som samferdselsministeren har foreslått, så kan det bli mange arbeidsledige i Norge.

Regjeringen gjennomfører nå prosjekter med reformer og plattformer innenfor flere sektorer og næringer. Det kan se ut som regjeringen ikke har forstått oppdraget med å skape trygghet for innbyggerne i Norge. Dette igjennom de fremspringene som berører kommunesammenslåing, salg av statseide virksomheter og ikke minst den regulerte drosjenæringen. Dette er noe vi som enkeltindivider vil merke i stor grad.

Det høres fint ut å gjøre næringene mer robuste med konkurranse, men det lar seg ikke gjennomføre over alt. Drosjenæringa i Norge fungerer godt og er en av de tryggeste fremkomstmidlene. I motsetning til Jon-Georg Dale og resten av regjeringen, så kjører drosjenæringa deg ikke i ruin, men trygt hjem. Regjeringen legger opp til i sitt forslag en deregulering av denne tjenesten. Dette kan bety slutten for denne næringa i strøk med spredt bebyggelse, da det åpnes opp for at det ikke lar seg gjøre å sette en øvre grense med løyver i fylkeskommunene.

Hvis vi legger til grunn eksempelet på terskelverdier i tabell 5.1.[1] i Stortingsproposisjon 70 L som omfatter endringer i yrkestransportlova. (oppheving av behovsprøving for drosje m.v). Ser vi at forslaget som omfatter Nivå 1 ikke berører Nord-Norge og de små kommunene. Det er iallfall påstanden. Siden dette omfatter et minimumsantall innbyggere på 20 000 og 80 innbyggere pr km2, vil forslaget som omfatter nivå 2 ha konsekvens for eksempelvis Tromsø, Bodø og Harstad.

Slik Venstres nettsider legger det frem synliggjøres Jon Gunnes (V) sin kommentar med at det er et godt lovforslag. Da vil jeg stille meg spørsmålet om hva som er godt med det. Sett fra mitt ståsted er det kanskje forslaget som omfavner Nivå 1 det som er best for distriktene. Men det er ikke bra med en slik start, siden det er med på å pulverisere næringen samtidig som det øker usikkerheten. Dette er et springbrett for å iverksette nivå 2, og ødelegger for små plasser som kun har taxi som eneste kollektivtilbud. Dette er dårlig politikk på lang sikt ettersom dette åpner for noe mer som vi ikke vet konsekvensene av enda.

Helge Orten har uttalt seg om forslaget. Han poengterer at det er ønske om mer konkurranse i byene, og at de ønsker å sikre gode tilbud i distriktene. Det store problemet med konkurranse ligger for tiden i Oslo hvor er det dyrest å ta taxi i dag. Så jeg vil stille det enkle spørsmålet; «Hvordan blir prisene med enda mer konkurranse?».

Det er enkel hoderegning. Prisene vil gå opp siden det ikke blir færre aktører i markedet, men flere som har sin egen virksomhet å mette. Samtidig skal de tjene til salt i grøten til resten av familien. Dette er ikke en god politikk for byene heller, tvert imot. Det er fint å sette kunden i fokus, men selv jeg evner å forstå at det produseres ikke noen flere kunder ved å sette ut flere aktører i markedet. Det må ei holdningsendring til i det norske folk. Hadde terskelen for å ta taxi vært lavere fremfor å få en venn, kjæresten eller mamma og pappa til å kjøre fra A til B så hadde nok taximarkedet og respekten for yrket vært annerledes.

La oss sammenligne å være drosjesjåfør med å være lærer. Det er en kraftig parallell å ta, men om man fjerner løyveplikten til en drosjeeier, så kan man i samme linje fjerne kravet om norsk-kunnskap for en norsklærer. Nå må regjeringen ta til vett å forstå at det er ikke alle som kan tjene penger til forsørgelse av familien med å ha en trygg jobb som dem er valgt til. Noen må faktisk jobbe for inntekta, ikke bare tre forslag nedover hode på mennesker som har yrkesstolthet. Noen må faktisk jobbe som selvstendig næringsdrivende også, siden de ikke er valgt av folket, da er det respektløst å tre forslag nedover hodet på dem.

Ved å deregulere taxinæringa og gjennomføre den nye modellen som samferdselsministeren har foreslått, så kan det bli mange arbeidsledige i Norge. Det kan se ut som ministeren i samråd med sine partifeller kun tenker innenfor sitt fagfelt, uten å se helheten i samfunnet. Jeg frykter konsekvensen av dette kan gå i to retninger:

  • 1. Drosjebilene som har en eller flere sjåfører kan i de store byene miste tre til fire arbeidsplasser pr taxiløyve.
  • 2. Løyvehavere som kun har hatt dette yrket siden starten i arbeidslivet, og ikke har utdannelse som gjør at de kan ta et annet yrke enn å kjøre taxi kan møte utfordringer med å finne nytt arbeid. En del av løyvehaverne er i dag mellom 40-60 år, noe som gir disse arbeidstakerne 15 – 35 år i arbeidslivet før de kan pensjonere seg.

 Arbeidsmarkedet i dag er hardt selv for ungdom med god utdannelse og stor arbeidsvilje. Mange ungdommer går i måneder og år etter de er ferdige på høyere utdanning uten å finne jobb. Når realiteten er slik for unge i alderen 23-28 år, hvordan blir hverdagen for en som er mellom 40-60 år uten utdanning?

Dette er ikke et tidspunkt for å sitte stille i båten og høre på drømmene til de som styrer dette landet. Astrid Lindgren sa: «När männniskor med makt, slutar att lyssna på folk. Då är det dags att byta ut dom». Det er så tydelig at samferdselsministeren og hans partifeller velger å dose over alle faglige råd som fremkommer i debatten. Taxiforbundet, fylkeskommunene og SAFO sier klart nei og mener at de ønsker det tilbudet som finnes i dag.

Kjøreplikten som drosjene har i dag er heller ikke tatt med i forslaget. Det betyr at om jeg ringer etter en Uber eller en potensiell annen aktør, så er de ikke pliktig å hente meg. De kan vurdere at jeg er for langt unna for å hentes og at de vil gå med økonomisk tap ved å hente meg, og dermed la være å ta turen. Med dagens ordning er taxien pliktig til å plukke meg opp. Alle de øvrige kravene som Dagens Næringsliv gjengir gjelder allerede for dagens ordning. Den eneste forandringen er at det åpnes for «nye teknologiske løsninger». Dette er et tydelig signal på at dagens regjering ønsker å få andre aktører til Norge.

Det foreligger 8141 drosjeløyver i Norge. Hvis man sier at hvert løyve i snitt er to arbeidsplasser så utgjør dette ca 16 282 arbeidsplasser. Om samtlige skal ha lønn fra NAV i en måned utgjør dette ytelser for 325 640 000 kroner. Hvis disse arbeidstakerne eksempelvis skulle gå i et år før de kommer seg i jobb igjen, så utgjør det 3,9 milliarder kroner.

Jeg vil avslutte med å si - Tenk dere om! Det er noen som blir rammet på grunn av denne politikken. Vi ser så vidt starten på arbeidsledigheten som kan komme til følge av dette.

Ta drosja, den kjører deg trygt hjem!

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/2a783c3dbef44679ab45c20bc9854566/no/pdfs/prp201820190070000dddpdfs.pdf

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse