Annonse
Representantforslaget i mai 2015 om å skrive inn i Grunnloven «samer som urfolk» og «ett folk» gikk ikke gjennom i Stortinget.  Høyre og FrP stemte samlet imot forslagene. Likevel åpnet Kong Harald i 2017 det 8. Sameting med en tale hvor det ble slått fast at «Sametinget representerer ett folk – samene – Norges urfolk». Hvordan er det mulig, undrer Karl-Wilhelm Sirkka. (Foto: Åse M. P. Pulk, Sametinget)

Regjeringen bør finne frem EU-direktivene om vern mot etnisk diskriminering   

Samepolitikken summerer seg opp til høyst usannsynlige hendelser som ligger utenfor normal fatteevne, som ikke skulle være mulig i et demokrati, men som ubemerket, fra lukkede rom, sniker seg frem over alt i offentlig sektor, inntreffer og endrer samfunnet.

Det fremgår av proposisjonen at lovforslaget oppfyller «kravene til diskrimineringsvern i EUs rådsdirektiv 2000/43/EC av 29. juni 2000 om likebehandling uavhengig av rase eller etnisk opprinnelse, og EUs rådsdirektiv 2000/78/EC om likebehandling i arbeidslivet». Dette opplyses det om i «Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)». 17.12 2004 godkjente Bondevik II-regjeringen i statsråd lovproposisjonen som ble fremmet av kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

Det er viktig at norsk rett etablerer «et vern mot etnisk diskriminering som er minst like godt som det EU-landene har». Det er gode grunner for samtidig å inkorporere FNs rasediskrimi-neringskonvensjon (RDK) i norsk rett, skriver kommunal- og regionalministeren og tilføyer: «Inkorporering av konvensjonen er et tydelig signal om at Norge tar konvensjonsforpliktel-sene på alvor». Denne konvensjonen er nu inkorporert i Grunnlovens §92.

Det kan imidlertid reises sterk tvil om Bondevik II-regjeringen tok sin egen beslutning om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet og avstamning, på alvor.

I den perioden hvor arbeidet med lovproposisjonen pågikk, opptrådte Erna Solberg med to motstridende tanker i hodet, samtidig, for å si det slik. For da hun utredet lov om forbud mot diskriminering, arbeidet hun og hennes to statssekretærer samtidig med å få på plass to avstamningspolitiske ordninger, - egentlig etnopolitiske tiltak fordi de skiller på etnisitet; Finnmarksloven (sanksjonert i statsråd 17. juni 2005) og Konsultasjonsavtalen med prosedyre for forhandlinger mellom Sametinget og Regjeringen i lukket rom (signert 11. mai 2005).

Finnmarksloven er rotfestet i ikke-demokratiske prinsipper med etnisk slagside. Dette fordi avstamning og slektstavle gir forrang til en definert etnisk gruppe. Med konsultasjonsavtalen etableres en politikk som forskjellsbehandler innbyggerne med bakgrunn i avstamning og etnisitet, og som rydder på plass forutsetningene for systematisk utvikling av sametingsystemet til et politisk parallellsamfunn på bekostning av ikke-samiske minoriteter og folkestyret.

Oppsummering: Finnmarksloven og Konsultasjonsavtalen er derfor uforenelig med EUs rådsdirektiver 2000/43/EC og 2000/78/EC, RDK (FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv) og vår diskrimineringslov.

En sterk, følelsesladet tro på ting som ikke stemmer sammen med synet av det eksotiske i en kultur og historie den politiske eliten ikke kjenner, fremstår som sannsynlig forklaring på at Finnmarksloven og Konsultasjonsavtalen og før disse, ILO-konvensjonen 169 gjeldende for innfødte stammefolk, nærmest datt på plass i 1988. Hva har ikke-marginaliserte, samfunnsintegrerte, urbane samer i Norge til felles med ILO-169 folkegrupper som bla San-folket i Sør Afrika, og innfødte stammefolk i regnskogen i Amazonas? Vi er også urfolk, svarer sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) - for det har politikerne bestemt.

Representantforslag i mai 2015 om å skrive inn i Grunnloven «samer som urfolk» og «ett folk» gikk ikke gjennom i Stortinget.  Høyre og FrP stemte samlet imot forslagene. Men:

Den 11. september 2017 åpnet Kong Harald det 8. Sameting. Det var en smilende og tilfreds statsråd Jan Tore Sanner (H) som overrakte kong Harald talen før Hans Majestet inntok taler-stolen: «Sametinget representerer ett folk – samene – Norges urfolk», leste Kongen opp.

I Slottsparken 2. september 2016, sa HM Kong Harald «At vi på tross av all vår ulikhet, er ett folk. At Norge er ett”.  Hvordan er det mulig at en minister (er forøvrig siden blitt kunnskapsminister) - uten konsekvenser  - kan forlede Kongen til å feilinformere det norske folk?

Sanners etterfølger Monica Mæland (H), villeder også - i kjent stil.  I Stortinget 26. april 2018 i det hun viser til «urfolksvernet i grunnloven» for samene.  På Nordnorsk debatt 27. juni 2019 rekker Mæland ut en hjelpende hånd til NSR-leder Runar Myrnes Balto: «Samene er urfolk - Punktum». (En høyrepolitiker i Finnmark som er æresmedlem i NSR, var i deler av Solberg I-regjeringen leder av Høyres samepolitiske høringsinstans for partiets Sentralstyre).

Sanner og Mælands villfarelse bygger på udokumenterte påstander som har utviklet seg til en «sannhet» i politiske miljøer. «Vi er et land bestående av to folk. Dette landet har vi i fellesskap», sa statsminister Solberg på Samefolkets dag i 2017, ifølge Dagbladet den 6. februar 2017.  Den 1. juli 2016 var statsminister Solberg i Lakselv og uttalte ifølge NRK Sápmi: «Finnmarkingene er nå herre i eget hus med FeFo (Finnmarkseiendommen) og det har blitt en meget god løsning synes jeg, det har egentlig gått over all forventning». NORUT-rapporten fra 2015 «Finnmarkslandskap i endring» dokumenterer en annen historie, en stikk motsatt sådan, faktisk.

«Vi har ingen lover som skiller på etnisitet», sa statsministeren under presentasjonen av Granavolden-plattformen 17. januar 2019. Når Solberg får tenkt seg om, så vil hun måtte medgi at Norge har en haug av lover som skiller på etnisitet, og flere blir det hvis NSR/ NRL får Mæland med på å følge opp anbefalingene i NOU 2007:13 «Den nye sameretten».

Samepolitikken summerer seg opp til høyst usannsynlige hendelser som ligger utenfor normal fatteevne, som ikke skulle være mulig i et demokrati, men som ubemerket, fra lukkede rom, sniker seg frem over alt i offentlig sektor, inntreffer og endrer samfunnet. Et politisk parallell-samfunn (Meld. St. 5 (2015-2016) Sametingets virksomhet 2014) er under utvikling.

Etter 2014 har regjeringen sørget for at virksomheten til Sametinget faktisk er blitt stadig bredere. I et intervju med Forum for samtidshistorie, UiO, den 6. november 2013 sa tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga (NSR): “Regjeringene tidligere hadde stort sett samme politikk. Og du kan si, sannsynligvis den beste sameminister vi har hatt, er Erna Solberg». Hvis uttalelsen hadde falt i dag, ville nok Ole Henrik Magga hatt grunn til å ta kraftigere i.

Og slik synliggjort for offentligheten at en ny nasjonal skandale er underveis.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse