Annonse
Det øves for lite i beredskaps-Norge og alt for mange av de øvelsene som skjer er små-skala eller i verste fall rene skrivebords-øvelser, skriver Axel Fjeldavli. Bildet er fra en øvelse i Sivilforsvaret. (Foto: Forsvaret / Kristian Kapelrud)

Regjeringen må tette alvorlige hull i beredskapen

Alle har skjønt hvor viktig beredskapen er for folk og for landet. I korona-året 2020 er det tydeligere enn kanskje noensinne.

Denne uken kommer regjeringens samfunnssikkerhetsmelding, altså plan for hvordan vi skal være trygge i årene fremover. De har mye å bevise. I 2013 gikk Høyre til valg på at beredskapen ville vært bedre 22. juli med Erna Solberg. Men 2015 kom «den mest alvorlige kritikken Riksrevisjonen noen gang har levert» mot beredskapsarbeidet til Erna Solbergs justisdepartement. Den alvorlige kritikken om sviktende samordning 22. juli, konkluderte forskerne i 2017 om at det var «ingen tegn til» at var løst. Etter et statsbudsjett uten helhetlige satsinger på samfunnssikkerhet, kan beredskapsmeldingen bli Solbergs siste mulighet før 2021 til å tette de alvorlige hullene i norsk beredskap.

Regjeringen må levere på fem områder på fredag.

For det første: toppforankring av beredskapen. Pressede kommuner, små etater og sykehusforetak har ikke armslag til å prioritere det som kanskje kan skje en gang i framtiden. Det behøves prioritering og påtrykk ovenfra for å unngå slikt som korona-blemmen: at det ikke var bygd opp lager for smittevernutstyr lokalt, selv om det fantes excel-ark og planer som listet det opp.

For det andre: øving, øving, øvingDet øves for lite i beredskaps-Norge og alt for mange av de øvelsene som skjer er små-skala eller i verste fall rene skrivebords-øvelser. Bare gjennom å øve – mye – klarer beredskapsaktørene å bygge opp den samarbeidskraften som sviktet 22/7.

For det tredje: totalberedskap i alle leddRisiko- og sårbarhetsanalysen er grunnsteinen for planlegging av beredskapen. Hva kan skje og hvilke ressurser har vi? Analysene som må gjøres oftere og av flere. Særlig må kommunene og fylkesmennene gjøre mer for å se bredden av trusler og bredden av konsekvenser. Ofte har selv forutsette kriser blitt undervurdert – nå sist under korona. Styrke til dette lokalt skaper bedre beredskap enn stadig mer detaljerte resultatmål sendt nedover fra departementene.

For det fjerde: en brems på sentralisering og oppsplitting i offentlig sektorSentralisering uthuler den lokale beredskapskapasiteten. Oppsplitting i mindre enheter og outsourcing av enkeltoppgaver sektor skaper et mer oppfliset beredskapsapparat. Vi må stoppe opp og vurdere hvilke konsekvenser disse utviklingstrekkene har hatt. Dette bør være en av de viktige oppgavene til totalberedskapskommisjonen sentrum-venstre-partiene har gått inn for i Stortinget (stemt ned av høyresiden). 

For det femte: harde pengerDet er naivt å tro at kultur, ledelse og organisering er tilstrekkelig. Det behøves friske midler for å løfte beredskapen – også forebygging og vedlikehold. I årets statsbudsjett krymper posten for samfunnssikkerhet og alle statlige beredskapsvirksomheter får ostehøvelkutt.

Vi er forbi den tiden hvor Aftenposten på lederplass kunne latterliggjøre forslaget om å terrorsikre regjeringskvartalet som hypotetisk og hysterisk (i 2007, de har beklaget). Alle har skjønt hvor viktig beredskapen er for folk og for landet. I korona-året 2020 er det tydeligere enn kanskje noensinne. Men Erna Solbergs regjering har ikke levert det beredskapsløftet som ble antydet i 2013. Kommer det nå?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse