Annonse
Forslaget om produksjonsavgift ble presentert som en stor og inntektsbringende seier for vertskommunene, og en løsning som skulle bidra til å flytte penger ut til kystdistriktene. I realiteten skjer det stikk motsatte. Vertskommunene går på store tap, og milliarder av kroner skal flyttes fra kystkommuner og-regioner til statskassa, skriver fylkesråd Karin Eriksen (Sp). (Foto: Troms og Finnmark fylkeskommune)

Regjeringen raner kommuner og fylker langs kysten!

Det er også et stort paradoks at dette ranet av kysten av regjeringspartienes medlemmer er fremstilt i media som rene gavepakken til kysten.

Kystkommuner og kystfylker er på tur å bli ranet når dagens regjering foreslår endring av fordelingsnøkkelen fra havbruksfondet. Med dette forslaget skal staten ta 75 prosent av midlene fra havbruksfondet, mens vertskommunene og vertsfylkene for havbruksanlegg kun skal få 25 prosent. Dette innebærer ei radikal endring fra dagens ordning der vertskommunene får 70 prosent, 10 prosent til fylkene og staten 20 prosent.

Dersom denne endringen blir vedtatt vil dette innebære at havbruksfondets utbetalinger til vertskommunene reduseres med 3,8 milliarder kroner allerede i 2020. I tillegg innebærer regjeringens forslag innføring av et nytt prinsipp om at de vertskommunene som stiller areal til rådighet for havbruksnæringen kun vil sitte igjen med smuler fra havbruksfondet, dersom forslaget går gjennom på Stortinget. Den nye produksjonsavgiften som regjeringen foreslår vil på ingen måte kunne kompensere for dette tapet. Dagens produksjon av laks og ørret må faktisk femdobles før inntektene fra produksjonsavgiften kommer på samme nivå som dagens havbruksfond genererer gjennom salg av nye tillatelser. Det er derfor liten tvil om at de nåværende kravene til regjeringen, og som sies å være balanserte, er en meget dårlig avtale for kommunesektoren. Det gjelder både på kort og lang sikt. Regjeringen har nå lagt frem en modell der vertskommunens og fylkenes arbeid som samfunnsutvikler vil bli dramatisk redusert

Det blåser nå full storm på kysten etter det som uten overdrivelse kan kritiseres som et arktisk lavtrykk. Det plutselige trykkfallet i denne saken skjedde da realitetene i regjeringens forslag ble synlig for kommunesektoren. For mens forslaget om produksjonsavgift ble presentert som en stor og inntektsbringende seier for vertskommunene, og en løsning som skulle bidra til å flytte penger ut til kystdistriktene, var realiteten i forslaget det stikk motsatte. Vertskommunene går på store tap, og milliarder av kroner skal flyttes fra kystkommuner og-regioner til statskassa.

Det er også et stort paradoks at dette ranet av kysten av regjeringspartienes medlemmer er fremstilt i media som rene gavepakken til kysten. Noe vertskommunene og ordførerne på kysten reagerer sterkt på. Som fylkesråd for næring og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune støtter jeg kystkommunens krav. Nå er det viktig med felles samling opp mot Stortinget, slik at vertskommuner og vertsfylker får beholde dagens ordning.

Havbruksfondet skulle opprinnelig være en ordning som skulle styrke vertskommuner og vertsfylker sine muligheter gjennom stabile inntekter, å øke sin tilrettelegging for næringsutvikling. Produksjonsavgiften skulle være et tillegg, samt øke forutsigbarheten til eksisterende ordning.

Når realiteten i regjeringens forslag kom ut i det offentlige rom har mange valgt å endre sin holdning til denne saken. Det gjelder også innen regjeringspartiene der stadig flere gir utrykk for sin skuffelse. Men foreløpig har ikke dette ført til et krav om at regjeringen må snu som har fått tilstrekkelig tyngde og kraft.  Jeg er glad for at vertskommunenes organisasjon, Nettverket for Kyst og Fjordkommuner (NFKK) og havbruksnæringen i fellesskap protesterer mot den nye fordelingsnøkkelen. Sjømat Norge har også bedt om at kommunene må få «noe mer». Høyre i nord foreslår på sin side en mer smidig overgangsordning, og at andelen på sikt for kommunene skal ende på 50 prosent. Høyre i Nord sitt forslag vil innebære at kommunesektoren fortsatt taper milliarder på den nye ordningen bare frem til 2022. Disse kravene er for moderate, dagens fordelingsnøkkel bør beholdes.

Det er tilretteleggingen for havbruksnæringen som staten nå setter i spill, ved at de fratar vertskommunene og fylkeskommunen sin rettmessige del av havbruksfondet.

Kysten trenger en snarlig avklaring slik at arbeidet med tilrettelegging for ny vekst, økt sysselsetting og bosetting i distriktene kan videreføres. Vår videre innsats på kystsoneplanlegging, marine grunnkart, sjømatveier og fiskerihavner er helt avhengig av det. Dette vil i sum gi vekst innenfor den blå økonomien og økte inntekter for nasjonen.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse