Annonse
UENIGE: Sametingsrådet og regjeringen er altså uenige på rekke punkter, både om politisk virkelighetsforståelse og budsjettposter, skriver sametingspresident Aili Keskitalo. Foto: Scanpix

Regjeringen reduserer samepolitikken til penger. Mindre penger.

Dette er regjeringens samepolitiske bokholderi.

Spørsmålet blir da hvorfor regjeringen reduserer samepolitikken til et spørsmål om penger, om mindre penger.

Regjeringen vil ha oss til å tro at årlige reduksjoner i bevilgningene til samiske formål egentlig innebærer et samepolitisk løft. 

Statssekretær Ante Bals skriver i et avisinnlegg denne uken om forslaget til statsbudsjett. 

Hans hovedbudskap er at norsk samepolitikk ikke kan reduseres til et spørsmål om penger og budsjettposter alene, men også må handle om prinsipper. Jeg er enig. Spørsmålet blir da hvorfor regjeringen reduserer samepolitikken til et spørsmål om penger, om mindre penger.

La oss se på regjeringens bokholderi når det gjelder satsing på samisk språk. Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til det nordiske språksamarbeidet Giellagáldu. 

Men det Bals unnlater å fortelle, er at pengene til arbeidet finansieres gjennom kutt i andre samiske språktiltak. 

Vi ser altså at penger allikevel betyr en god del, og vi er altså uenige om dette er en «satsing». Vi er også uenige om hvorvidt kutt på 6 millioner til landbruk og reindrift over Sametingets budsjett, og et kutt på 4 millioner til samisk presse, best beskrives som en aktiv samepolitikk. 

Også når det gjelder byggingen av nytt administrasjonsbygg for Sametinget, driver Bals dobbelt bokholderi. Han hevder at regjeringen bevilget 73 millioner over statsbudsjettet til prosjektet allerede før sommeren. Det er heller ikke presist. Administrasjonsbygget finansieres i sin helhet over Sametingets budsjett i form av husleie, og er en kostnad som belastes Sametinget gjennom hele byggets levetid. 

Riktignok kommer Sametingets midler fra det samme statsbudsjettet, men å utgiftsføre beløpet to ganger i samme budsjett er neppe i tråd med god regnskapsskikk. 

Jeg deler regjeringens mål om effektivisering av offentlig sektor, og jeg erkjenner at også Sametinget må stille høye krav til seg selv. Hovedutfordringen er imidlertid at andelen av statsbudsjettet som bevilges til samiske formål har hatt en betydelig lavere vekst enn alle andre samfunnsformål de 10-12 siste årene. Budsjettet øker årlig, men ikke nok til å dekke den generelle pris- og kostnadsøkningen, slik tilfellet er for andre politikkområder. Da er det i prinsippet budsjettkutt vi snakker om, og over mange år.

Det Bals ikke forklarer er hvorfor de årvisse kravene til effektivisering er vesentlig høyere for det samiske samfunnet, enn for det øvrige storsamfunnet. Og for å forstå Sametingets misnøye med årets forslag til statsbudsjett, er det viktig å forstå de siste års skjeve utvikling i statsbudsjettet mellom samiske og øvrige formål. Årets statsbudsjett er fortsettelsen på en utvikling som startet for lenge siden. 

Men la oss legge budsjett til side og snakke om prinsipper og politiske seire, slik Bals tar til orde for. Han peker på den prinsipielt viktige konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget. 

Ifølge Bals ble avtalen innført av daværende kommunal- og regionalminister Erna Solberg, og ga samene “rett til å bli involvert og hørt”. Igjen upresist. Konsultasjonsavtalen ble innført, men derimot framforhandlet og signert av de to partene, regjeringen ogSametinget. Og avtalen innførte altså ikke retten til å bli involvert og hørt. Den eksisterte allerede. Avtalen beskriver derimot hvordan prinsippet om konsultasjoner med nasjonens urfolk skulle gjennomføres i praksis i Norge. 

Derfor kalles den for «Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget». Men paradoksalt nok har regjeringen i sak etter sak dette siste året insistert på nettopp ikke å følge de prosedyrer den så prinsipielt forsvarer. 

Store endringer i reindriftsforvaltningen, krabbefisket, utmarksforvaltningen og privatisering av Statsskog er bare noen av sakene Sametinget har etterlyst konsultasjoner om. 

Sametingsrådet og regjeringen er altså uenige på rekke punkter, både om politisk virkelighetsforståelse og budsjettposter. 

Vi er imidlertid svært enige om behovet for gjennomgang av lov- og regelverk rundt samisk språk. Regjeringen har derfor, etter initiativ fra Sametinget, nedsatt Samisk språkutvalg. Utvalget skal blant mange andre ting se nærmere på det samiske språkets stilling og status sett i lys av sammenslåing av kommuner. 

I sakens anledning uttalte statssekretær Ante Bals seg til NRK Sápmi 14. oktober: «Vi har som mål at den samiske befolkningen i kommunene ikke skal komme dårligere ut ved en eventuell kommunesammenslåing. » 

Sametingsrådet har som utgangspunkt at det må bli bedre. 

Vi slår oss ikke til ro med at det ikke skal bli verre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse