Annonse
Høyskolen i Nesna overlevde i ca. Fire år, hva blir det neste som må flyttes til Tromsø eller Bodø? undrer artikkelforfatteren. (Foto fra Wikipedia)

Regjeringens sentraliseringspolitikk er genial

Sist ut i rekken av ofre for regjeringens geniale sentraliseringspolitikk er Nesna, med følge av flere byer i Nord-Trøndelag. Regjeringen får regionssentra med på laget og skaffer seg nyttige allierte i AP for sin sentraliseringspolitikk.

I noen begivenhetsrike dager etter påske får Nesna-samfunnet den knusende beskjeden om en av de sannsynligvis største arbeidsplassene i samfunnet skal legges ned fordi man må satse på Bodø, regionssenteret. Jeg kan godt forstå hvordan de har det nå, jeg husker godt den dagen en stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet leverte et benkeforslag om å tvangs-sammenslå Finnmark og Troms uten nærmere utredning. Med dette satte de store arbeidsplasser i Vadsø-samfunnet i spill og skapte ekstrem usikkerhet. For hvert individ og familie kan dette bli en økonomisk katastrofe, boligprisene går i bakken om man får solgt og man må kanskje flytte fra etablerte nettverk og sin familie.

Men dette handler om mer enn arbeidsplasser, dette handler om konsentrasjon av makt på få steder, og på få hender. Det er derfor slående at leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre i Aftenposten samme dag som Nesna får sjokkmeldingen går ut og sier at han ikke anerkjenner at det eksisterer en sentrum-periferi konflikt i Norge i dag.

Modus operandi for regjeringen er nå å dytte institusjoner og regionale politikere foran seg i sentraliseringen. Fokus for denne fasen av sentraliseringen er å flytte makt, og følgelig arbeidsplasser fra distriktene og inn til regionssentra. Fordi regionale politikere oppfatter dette som en styrking av egne regionssentra blir de ivrige tilhengere. Dette så vi tydelig i Tromsø hvor Troms(ø) AP var store tilhengere av regionreformen fra start forutsatt at all makt ble sentralisert. Nå ser vi det samme i Nordland hvor fylkesråden sterkere fokus og utvikling av Bodø fremfor å kreve galskapen stanset. Det omtales som en “utfordrende dag” for Nesna og Sandnessjøen. Det er etter min mening en fornærmelse ovenfor alle de som blir satt i enorme usikkerhet som følge av regjeringens sentraliseringspolitikk og regionale politikere sin stormannsgalskap.

En naturlig følge av både regionsreformen og høyskolesentralisering er at det private næringslivet og organisasjonslivet følger etter. Konsekvensen til slutt er lokalsamfunn som tappes for viktige ressurser og en konsentrasjon av makt i små miljøer i regionssentra isolert fra de omkringliggende distrikt.

Regjeringens sentraliseringspolitikk er genial fordi den fungerer. Distriktene tappes for innflytelse, og kan brøle så høyt de vil, det hjelper ikke. De evner attpåtil å få regionale politikere fra Arbeiderpartiet med seg på å gjennomføre og støtte opp om politikken. På denne måten fremstår det som en tverrpolitisk enighet. Ved å dytte de formelle beslutningene ned på ulike styrer har også regjeringen sørget for å isolere seg fra politisk ansvar.

I dag er det en maktkamp mellom distrikt, regionssentra og hovedstaden. Hovedstaden er i ferd med å vinne, for det kan tyde på at våre regionssentre har funnet det enklere å kannibalisere egne distrikt. Høyskolen i Nesna overlevde i ca. Fire år, hva blir det neste som må flyttes til Tromsø eller Bodø - fordi det er der man finner:

  • Robuste fagmiljøer
  • Nærhet til universitetet
  • Naturlig for sikre regional “tyngde”
  • Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Reell distriktspolitikk handler om å flytte makt, det betyr at vi som samfunn må innse verdien av spredt bosetning. Det koster penger, men det har en egenverdi og en samfunnsverdi. De krever politikere som ikke glemmer hvor de kommer fra når de kommer i sentrale posisjoner, det krever også regionssentre og regionale politikere som ikke blir så lammet av mindreverdighetskomplekser at de må kannibalisere egne distrikt for å hevde seg i en eller annen slags konkurranse med Oslo eller Europa. Det krever at vi har politikere å stille spørsmål ved om vi trenger to universiteter i Nord-Norge, eller om kanskje skulle hatt en eller flere høyskoler isteden? Må all beslutningsmakt til de største byene? Kan beslutningsorgan plasseres andre steder? Kan man satse på infrastruktur og kollektivtilbud utenfor storbyene?

Kan vi få slike politikere etter valget i høst eller blir det mer av det samme?

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse