Annonse
Regjeringens eget ekspertutvalg støtter satsministerens tidligere uttalelser om jernbane som gammeldags, mens verden forøvrig bygger ut mer jernbane enn noen gang i historien, skriver Eivind Sivertsen. Dette bildet er fra Spania. (Foto: Colourbox)

Er dette gammeldags - virkelig...?

Moderne jernbane vil ha så stor betydning for menneskenes framtid på jorda, at det - ut fra hva vi i dag kan se - ikke er mulig å legge den til side uten å tape klimakampen.

I Nettavisen 21/1-2020 er en interessant sak med hovedtittel “Eksperter advarer: Mener Norge ikke bør satse mer på tog”, og undertittel “Togets viktigste konkurransefortrinn er i ferd med å forsvinne, sier regjeringens egne eksperter”.

Dette utvalget var iflg teksten satt ned sist sommer, men tidspunktet for offentliggjøring passet veldig godt sammen med representantforslaget i Stortinget 28. januar i forbindelse med Nord-Norgebanen.

Det betviles ikke at disse i utvalget er eksperter, men etter hva som framgår av artikkelen må uttalelsene være et skikkelig venstrehåndsarbeid, der vesentlige forutsetninger for en slik vurdering mangler totalt, dvs at hele saken minner om en avansert synsing der bare de faktorene som støtter konklusjonen, legges fram.

Dette utvalget støtter altså statsministerens tidligere uttalelser om jernbane som gammeldags, mens verden forøvrig bygger ut mer jernbane enn noen gang i historien.

Når man holder dette opp mot en artikkel i magasinet “For Jernbane” nr 4/2019, skrevet av Per Corshammar, svensk jernbaneekspert som bl a står bak forslaget om modulbygde brubaneseksjoner, får man et begrep om avstander innen ekspertverdenen.

I en humoristisk skrevet, men særdeles relevant artikkel, behandler Corshammar verdens satsing, særlig på høyhastighetsjernbaner, der hensikten er å vri transporten - spesielt av personell - bort fra fly og over til bane.  Dette dreier seg om enorme banestrekninger over hele verden, til fantastiske totalpriser og med 70 involverte land.  Sveriges og Norges innsats betegner han slik: “Julenissen kommer med klimagaver, men ikke til Sverige og Norge”.

Om Kina skriver han: “Kina har gitt den største klimagaven til jorda, ved å fjerne 1,5 milliarder flyreiser pr år”.  (Gjennom jernbanebygging, o.a.).  Om Russland:  “Russland satser 7 trillioner rubler, nesten 1 trillion kroner på høyhastighetsbane Bejing - Moskva, ferdig 2023, senere Moskva - Berlin”.  (Mine oversettelser).

Følgende tatt fra NRK tekst-TV 15. januar 2020:

  • TYSKLAND RUSTER OPP JERNBANEN: Den tyske regjeringen har besluttet at landets jernbanenett skal moderniseres for å få folk til å velge grønnere transportløsninger.  Landet tar sikte på å redusere klimagassutslippene med 55% innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990”.

Tilbake til ekspertutvalget.  Det er mange forhold som taler imot utvalgets konklusjoner.  Et av disse pekes på av politikeren Arne Nævra (SV), nemlig at vi ikke kan overse energibruken i framtida.  Jernbanen er en suveren ener i lavforbruk, og vil komme spesielt godt ut i nord.

Vi vil - for å dekke opp for dagens bruk av fossile brennstoffer - behøve mye ny tilførsel av elektrisk energi, så mye at det trolig bare er atomkraft som kan dekke dette, hvis vi ikke skal rasere resten av verdens natur. 

For å dekke opp behovet for batterikapasitet, må vi kanskje tusendoble produksjonen, med alle de spørsmål som følger av dette.  Hydrogenbaserte brenselsceller har stort energitap ved produksjon av hydrogen og konvertering til elkraft i cellene.  Når det gjelder batteribehov må vi ikke glemme at Norge foreløpig er et særsyn når gjelder tettheten av elektriske personbiler.  Resten av verden skal også ha batterier i den sektoren.  Så kommer nye enorme mengder hvis batterier skal nyttes i tungtransporten.  Videre har vi sjøfarten, med sine behov, og så el-fly.

Ovenstående betyr uansett at det er lite som er 'rett rundt hjørnet' i denne sammenhengen.  Skal vi få bort det meste av lufttransporten, noe som er nødvendig for tilstrekkelig reduksjon av utslipp, må vi ha jernbane.  I de tettbefolkede delene av verden gjelder høyhastighetstog, for stambanen i nord klarer vi oss med 200 - 250 km/t.

Så har vi de lovpriste motorveiene.  Enormt naturraserende og plasskrevende relatert til jernbaner.  Det stiller krav til mer asfalt eller andre bindemidler for veibanene, samtidig som oljeraffineringen skal fases ut så fort som mulig.  Derfra henter vi mesteparten av asfalten.  Hvordan rimer det?  Tungtransporten medfører også svært forbruk av bildekk, dekk som males opp og fordeles (sammen med asfalt) ut over omgivelsene, samtidig som store mengder mikroplast frigjøres.  Berører klimaet lite, men gjett om det berører miljøet forøvrig?

Undertegnede er så lite ekspert som det går an å være, men likevel nok til å nekte aksept av så dårlig funderte beregninger som dette regjeringsutvalget synes å ha lagt fram.  Vi kan ikke ukritisk gå ut fra at 'utviklingen bare fortsetter, og da får vi den nødvendige teknologien'.  Det er for enkelt.  Det har nesten vært full stopp for romfartsutviklingen i et par generasjoner, og slike ting kan - og vil - skje på andre områder også.

Moderne jernbane vil ha så stor betydning for menneskenes framtid på jorda, at det - ut fra hva vi i dag kan se - ikke er mulig å legge den til side uten å tape klimakampen.  Når vi ser bort fra satsingen på elbiler, er det heller intet særsyn at Norge henger i bremsestroppen.  En annen sak er om ikke en klode på vei inn i klimaødeleggelser bør ta sikte på å bremse de mest ekstreme og skadelige utslag av vår konkurranseideologi?  Det kan dempe litt på farten.

Til sist.  Utvalget peker på “skjær i sjøen for jernbanesatsingen” ved å referere til voldsomme overskridelser på noen prosjekter i sør-Norge, samt anslått pris for den “såkalte Nord-Norgebanen”.  (“Såkalte” klargjør en del av hensikten med utvalget).  Dette er urgammelt nytt.  Prosjekter i sør underkalkuleres tilsynelatende grovt, for å få gjennomslag for prosjektet.  Så må overskridelsene bli svære.  I nord er det omvendt.  Der ser vi f eks valg av unødig dyre løsninger som driver opp kostnadene, og gjør sjansene for vedtak små.  Hvordan vi kan unngå dette systemet (eller uvesenet), må andre fortelle meg.

Et gløtt ut av vinduet viser det samme vi har sett store deler av vinteren her i nord;  et hvitt inferno.  Dette samsvarer med klimaspesialistenes spådommer.  Er det på høy tid å bygge verdens mest utholdende landverts transportsystem her nord, det vil si jernbane?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse