Annonse
Fra Kvaløysletta sykehjem. (Foto: Torgrim Rath Olsen)

Å regne brøk med han Gammel-Erik

Dette er et uttrykk jeg har hørt noen ganger, og slik jeg forstår uttrykket er det et regnestykke som kun går opp hvis du jukser.

Forslaget om å legge ned/pusse opp/bygge nytt Kvaløysletta sykehjem er et slikt regnestykke som ikke går opp. Det finnes ikke ei krone i budsjettet 2020 som er merket oppussing Kvaløysletta sykehjem og til sommeren skal huset stenges.

Hvorfor si at det skal pusses opp når det ikke er penger til det? Det finnes ingen plan for hvor beboerne skal flyttes, annet enn at hvis noen dør skal det ikke inn noen nye. En flytteprosess er en stor belastning i seg selv, men å ikke vite hvor man skal flyttes må være uutholdelig.

Når vi vet at over 80 prosent av de som bor på sykehjem har en demensdiagnose så vet vi også at trygghet og forutsigbarhet er de viktigste grunnelementene for en god hverdag.

Vi har noen verdier i Tromsø kommune som er respekt, åpenhet, mot, annerkjennelse og tillit. I denne saken synes jeg disse verdiene er fraværende. Vi vet alle at økonomien er under bunnivå og jeg forstår at det er svært vanskelige prioriteringer som må gjøres. MEN, når de vanskelige beslutningene skal tas så vær nå i hvert fall ærlig og informer før valget blir tatt.

Ikke forsøk å lure oss slik at det skal se ut som regnestykket går opp. Beboerne, pårørende og ansatte må vises respekt, og da må det på plass et realistisk budsjett for oppussing/nybygg og en detaljert plan for flytting av beboere og ansatte.

Nå er det på tide å stikke fingeren istedenfor hodet i jorda. Beboerne på Kvaløysletta sykehjem blir ikke borte på et halvt år selv om sykehjemsplasser legges ned. De som trenger sykehjem blir heller ikke borte fra hjemmene sine, Helsehuset eller UNN. Hvor skal de være og hvem skal ta vare på dem?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse