Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen

Reindrift og arealplan, i Sortland og i Norge ellers

Vi har skrevet en kronikk om samiske interesser og kommunal arealplanlegging basert på en studie som dekker hele virkeområdet for den samisk kulturelle formålsparagrafen. Vi har illustrert litt av problematikken ved å bruke kommuneplanprosessen i Sortland som eksempel.

Det siste har fått SV-politiker, grunneier og advokat Oddmund Enoksen til å reagere, og han har i ett innlegg både i Bladet Vesterålen og i Nordlys betegnet det vi skriver som bomskudd da knapt noe av det vi skriver om Sortland stemmer med virkeligheten. I Nordlys har dette utløst en heftig debatt mellom Enoksen og universitetsjuristene Øyvind Ravna og Ande Somby, også med forbindelser til andre debatter. En annen universitetsansatt, Kristoffer Rypdal har støttet Enoksen. Vi skal ikke blande oss inn i denne ordkrigen, men når det gjelder vårt bidrag hevder Rypdal at Enoksen påviser «en rekke konkrete feil i en forskningsrapport fra NORCE». Det siste stemmer ikke, og vi kan ikke la det stå uimotsagt.

Enoksen har ikke kommentert noen forskningsrapport. Han har kommentert en del av ett avisinnlegg som henviser til vår forskning og har hevdet at det må være underlig forskning. Han hevder også at vi har hengt ut Sortland kommunestyre som versting.

Vi skal først klargjøre formålet med kronikken vår. Samisk arealbruk og reindrift er i en utsatt posisjon og har med støtte i Grunnlov og folkerett fått ett eget punkt i formålsparagrafen for plandelen av pbl av 2008. Ivaretakelse av naturgrunnlaget for samisk kultur er på grunnlag av denne paragrafen også en del av bestillinga Regjeringa Solberg har sendt regionale og lokale myndigheter gjennom dokumentet Nasjonale Forventninger (2015).

Vi vil bestemt avvise at vi har hengt ut kommunestyret i Sortland som en versting. Vi har derimot brukt Sortland som eksempel på en generell problemstilling og vist til at kommuneplanprosessen i denne kommunen ble ekstra komplisert. Når det gjelder Enoksen, har vi hverken omtalt han ved navn eller beskyldt han for å gjøre noe ulovlig eller urettmessig. Tvert imot er det slik at Enoksens handlemåte og reaksjon bekrefter nettopp vårt hovedpoeng. Mange kommunepolitikere i Nord- og Midt-Norge forstår ikke, eller aksepterer ikke, selve grunnpremisset for den bestemmelsen som skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur. Dersom reindrifta behandles som en hvilken som helst arealbruker, er den dømt til å tape i konkurransen om utmarksarealene som er attraktive for mange. Dette understøttes av mye forskning på dette feltet. Det er dette som bekymrer oss, og det er derfor vi har skrevet denne kronikken.

Enoksen mener vi blander sammen saker som ikke har noe med hverandre å gjøre, en sak om massetak og kommuneplanens arealdel. Vi må gi Enoksen rett i at det som ble påklaga ikke var hele arealplanen, men en sak som gjaldt reguleringsplanen for massetaket, men hadde de overhodet ikke noe med hverandre å gjøre? Vi har framstilt Sortland og kommuneplanprosessen i en fjerdedel av et avisinnlegg, og det er begrenset hvor detaljert man kan være. En av oss har ved to anledninger i 2016 og 2017 lyttet til foredrag om reindrift og kommuneplanlegging av planleggere i Sortland kommune der saken om massetak ble omtalt, men også framstilt som en krevende del av kommuneplanprosessen. Vi har også merket oss at Fylkesmannens referatet fra meklingsmøtet 28.09.2018 om kommuneplanens arealdel 2017-2019 også omtaler saken om massetak sammen med andre innsigelsessaker, men begrunner hvorfor den er oversendt KMD uten mekling. Det er vanskelig å forstå det annerledes enn at sakene har noe med hverandre å gjøre. Det vi er mest opptatt av er at saksforholdet er mer eller mindre det samme i alle sakene som går til mekling. Tilsynelatende små inngrep som legger stein til byrden for reindrifta, i hvert fall om man ikke lar reindrifta legge inn nødvendige premisser. 

For øvrig er det påfallende med hvilken sikkerhet Enoksen uttaler seg om reindriftas rettigheter og arealbruk. Som jurist burde han vite at reindrifta har beiterettigheter innenfor reinbeitedistrikt uavhengig av hvem som eier grunnen såfremt det ikke foreligger særegne rettsforhold. Det er ellers korrekt at reindriftskartene ikke er juridisk bindende, men de er veiledende. Selv om kartet skulle være slurvete tegnet, og dette angår nærområdet hans, så er det ganske freidig av Enoksen å påstå at flytteleia ikke eksisterer.

At reindrifta har større omfang nå enn for 50 år siden, hindrer ikke at den stadig mister arealer på grunn av inngrep og mange typer forstyrrelser. Dette medfører både merarbeid og økonomisk tap, som i mange tilfeller kunne vært unngått med litt omtanke fra andre parter.

Plan- og bygningsloven av 2008 åpner faktisk for at en liten minoritet kan tilgodeses foran et stort flertall, men det fordrer at det politiske flertallet i kommunen aksepterer det eller at overordnede myndigheter slår fast at nasjonal politikk krever det. Arealplansituasjonen i Sortland speiler situasjonen for reindrifta i mange kommuner i Nord- og Midt-Norge. Reindrifta blir ofte motarbeidet, selv om få politikere gjør det så åpent og aktivt som Oddmund Enoksen.

For å gjenta, og utdype: Vi er bekymret på reindriftas vegne. Konkurrende arealbruk, økende rovdyrpress og klimaendringer gjør det stadig vanskeligere å tilpasse seg. Vi mener dette fortjener større oppmerksomhet fra både majoritetsbefolkningen og myndigheter på alle nivå.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse