Hvis vi ser kaldt og nøkternt på fakta i debatten om reindrift, så er det altså lite som støtter ideen om for mange rein i forhold til beitegrunnlaget på Finnmarksvidda. Som forsker er det viktig å konkludere ut fra det faktaene tilsier i stedet for å tilpasse konklusjonene til etablerte forestillinger, skriver professor Tor A. Benjaminsen.

Reindrift og fornekting av vitenskap

Det var pussig å lese Oddmund Enoksens innlegg 23. januar. Halvparten av innlegget består av et angrep på meg som forsker hvor jeg sammenliknes med klimafornektere, fordi jeg har satt spørsmål ved om vinterbeitene på Finnmarksvidda er overbeitet av rein. Det er mye følelser i debatten om reindrift, så la oss i stedet forsøke å gjøre som FNs klimakommisjon – å forholde oss til fakta.

Etter å ha studert datagrunnlaget for påstandene om for høye reintall og overbeiting av vinterbeitene, mener jeg altså kort fortalt at disse påstandene mangler vitenskapelig grunnlag.

Ironisk nok leste jeg Enoksens innlegg mens jeg i forrige uke var i Durban i Sør-Afrika på et møte blant forfatterne av den neste av FNs klimarapporter.

Enoksen referer til artikler jeg har skrevet om reindrift og beitegrunnlaget i Dagsavisen, Klassekampen og Aftenposten. Han kunne også nevnt Dagens Næringsliv, Dagbladet og Altaposten. I tillegg kunne han nevnt boka jeg redigerte sammen med Inger Marie Gaup Eira og Mikkel Nils Sara («Samisk reindrift, norske myter», Fagbokforlaget 2016) og han kunne nevnt flere fagartikler jeg har skrevet med kolleger om reindrift i Finnmark.

Etter å ha studert datagrunnlaget for påstandene om for høye reintall og overbeiting av vinterbeitene, mener jeg altså kort fortalt at disse påstandene mangler vitenskapelig grunnlag. I følge NINAs overvåking av vegetasjonen på vidda, som startet i 1998, har ikke lavmattene blitt redusert frem til 2013 da de siste offentlig tilgjengelige målingene ble gjort. Dette kan enhver sjekke ved å sammenlikne tallene fra de ulike målingene (1998, 2005, 2010 og 2013). Vi har også gjort en slik sammenlikning i kapittel 5 i den nevnte boka vår.

Enoksen bruker videre sitater fra NINA, NORUT og Landbruksdirektoratet som bevis for at det er for høye reintall i forhold til beitegrunnlaget. Mitt argument har for det første vært at det er et gap mellom det dataene fra NINA og NORUT viser. NINA har som kjent målt vegetasjonen på bakken, mens NORUT måler fra satellitter. Mens vi må ha tillit til NINAs målinger på bakken, er målinger av vegetasjon fra satellitt befengt med langt flere feilkilder. Det er jo betydelig gjengroing av bjørkeskog og vier på vidda, og det finnes nå forskning som knytter dette direkte til pågående klimaendringer. Denne gjengroingen vil sannsynligvis fortrenge lav i tillegg til at busker og trær vil skjule lav, slik at den ikke kan observeres fra verdensrommet. Satellittanalysene fra NORUT viser altså betydelig økning i skog og mindre åpne områder med lav. Dette er ukontroversielt. Men spørsmålet er hva satellittbildene ikke viser.

Mitt andre poeng er at det er et sprik mellom hva NINAs data viser og hva NINA-biologene uttaler til media og til dels hva de skriver i sine rapporter. Jeg mener altså at NINAs tabloide budskap om overbelastede beiter på grunn av for mange rein ikke støttes av biologenes egne data som peker mot langt mer komplekse sammenhenger mellom reintall, beiter og klima.

I en debatt med NINA-biologene i Altaposten i februar-mars 2016 kritiserte jeg dem for å være tabloide i sin formidling i media. Da svarte de at ”det er vanskelig å få media til å fremstille resultater så nyansert som man kunne ønske”. Men de burde i det minste kunne klare å få NINAs egen kommunikasjonsavdeling til å gi et mer nyansert budskap enn at ”for mange rein fører til mindre lav på vidda”. Gjennom slike overskrifter på NINAs egen webside og i de påfølgende intervjuene etter publiseringen av den siste vegetasjonsrapporten fra NINA fremtrer ikke disse biologene som seriøse formidlere av forskning.

NINA-forskerne er faktisk langt mer nyanserte i sine fagfellevurderte publikasjoner enn de er i sine rapporter til forvaltningen eller uttalelser til media. Den eneste fagfellevurderte publikasjonen fra NINAs overvåking av vinterbeitene på vidda konkluderer for eksempel med at det har vært en «rapid recovery» (altså rask gjenvekst) av lavmattene på vidda siden en nedgangsperiode på 1990-tallet (Tømmervik et al. 2012).

Et annet eksempel på tvilsom forskningsformidling i media fra NINA finner vi i behandlingen av det faktum at lavmengden på Finnmarksvidda økte fra 1998 til 2005. Dette skjedde samtidig med en betydelig økning i reintallene. Da to kolleger og jeg påpekte dette i en artikkel i Dagbladet i 2011, benektet forbausende nok NINA-biologene at reintallet hadde økt. I stedet påstod de feilaktig at reintallet hadde gått ned, og at dette korrelerte direkte med økningen i lav. Det er vanskelig å vite om denne uttalelsen skyldes bevisst feilinformasjon eller kun inkompetanse.

Den samme feilen begår NINA igjen i rapporten sin fra den siste overvåkingen fra 2014 – og til alt overmål blir denne feilen gjort i et sitat som også er gjengitt av Enoksen:

«Resultatene våre viser at i takt med lavere reintall i perioden 1998-2005 … så økte mengden lav betydelig i hele beitesystemet …. Etter at beitrykket økte, dvs. etter 2005 så stoppet også den positive utviklingen opp….».

Dette er altså feil, fordi reintallene begynte å øke igjen i 2001 og ikke i 2005 som NINA skriver. I 2005 var det langt mer lav – og langt flere rein – enn i 1998. Dermed er det ikke en slik direkte korrelasjon mellom antall rein og lavdekket som NINA hevder i Dagbladet og i sin rapport. NINA-forskernes problem er tilsynelatende at de er fanget i en prefabrikkert konklusjon om at det er for mange rein. Dette har de har repetert i 20 år, og det ser nå ut til at de har vansker med å komme seg ut av denne blindgaten.

Enoksen referer også til påstander om at overbeiting har hatt konsekvenser for slaktevekta på reinsdyr. Men fakta er at slaktevekter på kalv i Vest-Finnmark i perioden 1984-2013 svingte litt opp og ned fra år til år, mens den langsiktige trenden er relativt flat (se figur gjengitt på side 199 i boka «Politisk økologi», Universitetsforlaget, 2017, som jeg har skrevet sammen med Hanne Svarstad). Det var riktignok en liten topp i slaktevekter rundt 2002 til 2004, men siden det har vektene holdt seg på omtrent samme nivå de var på før denne toppen.

Hvis vi ser kaldt og nøkternt på fakta i debatten om reindrift, så er det altså lite som støtter ideen om for mange rein i forhold til beitegrunnlaget på Finnmarksvidda. Som forsker er det viktig å konkludere ut fra det faktaene tilsier i stedet for å tilpasse konklusjonene til etablerte forestillinger. Det er et stort paradoks at det er meg Enoksen beskylder for å være vitenskapsfornekteren i denne debatten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse