Annonse
Ande Somby, bildet, mener den nye NRK Sapmi-direktøren praktiserer habilitetsregler for strengt.

Reindrift, Troverdighet og NRK Sápmi

Ande Somby mener NRK Sapmi-sjef Mona Solbakk har gått for langt ved å inhabilisere journalister på grunn av alminnelig tilknytning til reindriften.

Det er lov å være ny i en jobb. Det er lov å trå feil. Det er ingen skam å snu. Det mener jeg Mona Solbakk burde gjøre.

Det handler om troverdighet proklamerer Mona Solbakk i Nordlys 5. April. Gjennom håndteringen av Ravna Buljo Gaup-saken har Solbakk tatt standpunktet at enhver tilhørighet til reindriften er “inhabiliserende” for journalister i NRK Sàpmi. Buljo Gaup fikk fyken som nyhetsredaktør. Hennes tilknytning til reindriften er angitt som grunnen til det. Faktum er at Buljo Gaup  kun var et familiemedlem i en alminnelig reindriftsfamilie. Verken hun eller andre i familien var aktive reindriftspolitisk. Familien utgjør heller ikke i seg selv noen økonomisk maktfaktor.

Er Solbakks avgjørelse korrekt?

Solbakk har den vanskeligste oppgaven i norsk medieverden. I motsetning til andre ledere må hun holde to baller i luften samtidig. NRK Sápmi må fremstå som troverdig i det samiske samfunnet og samtidig være til å stole på i norsk offentlighet.

Det er ikke alltid disse to utfordringene lett lar seg forene. Kan vi se for oss at en norsk avisredaktør skulle lage en avis som fremsto med samme høye troverdig både i Russland og Norge? Hvordan skulle redaktøren sjonglere i situasjoner som er preget av interessekonflikter mellom det russiske og norske samfunnet? Ville hun velge å spille med den ene ballen og la den andre falle? Etter hvilke kriterier ville hun velge?

Solbakks premiss synes å være at troverdighet er en universalstørrelse. Det er feil. I den norsk-samiske verden, kan det lett skje at de som forvalter flertallets forståelse, interesser og verdier kommer i skade for å forveksle dem med det sanne og objektive. I flertallets verden fremstår ofte mindretallets forståelser, interesser og verdier som marginale eller perifere.  I noen av slike saker er det en påtakelig blindhet i vurderingen av troverdighet.

Den samiske splinten er ofte lett synlig, mens den norske bjelken ikke er det. Det er dessverre ikke vanskelig å finne eksempler på at samiske journalister er skjøvet til side når aktuelle samiske saker skal dekkes. Ett eksempel er da NRK Dagsrevyens redaksjon skjøv NRK Sápmis redaksjonelle medarbeidere til side i dekningen av den påståtte voldtekstbølgen i Kautokeino. Dere er samer, og dermed part i saken fikk de samiske journalistene høre.

Arealkonflikter i samiske områder innebærer ofte at “norske” interesser kommer i konflikt med “samiske”. Ikke sjelden dreier det seg om hvordan reindriften skal forholde seg til arealinngrep, hvilke livsbetingelser reindriften har, om problemet kunne reduseres ved at reintallet ble tatt ned for å hindre at arealene forble marginale?

Hvilken plass bør redaksjonelle medarbeidere med bakgrunn fra reindriften ha i slike saker? Bør de betraktes som mer kompetente enn andre fordi de kjenner reindriften innenfra eller bør de betraktes som interesserepresentanter og dermed ugilde til å dekke reindriftssaker?

Det er vanskelig å strekke begrunnelsen til habilitetsreglene så langt at de skulle nå helt frem til alminnelige familiers alminnelige næringsvirksomhet. Gravitasjonsfeltet til habilitetsreglene er noe annet.  Det spørres etter “særegne forhold” som i sin tur er “egnet til å svekke tilliten”. Inhabiliserer det å være et familiemedlem i en familie der det drives en eller annen næring, eksempelvis taxidrift?  Neppe. Kan det stille seg annerledes hvis næringen er reindrift? Neppe.

Hvordan skulle et forvaltningssystem, et domstolssystem eller en medieverden ellers fungere hvis alle som hadde familiemedlemmer involvert i en eller annen næringsvirksomhet plutselig skulle være inhabile?

Bør NRK Sápmi opptre spesielt strengt overfor reindriften? Hvis det innføres super-habilitetsprinsipper for reindriften, vil det implisere at NRK Sápmi “ofrer” reindriften og dets mennesker for at det ikke skal være noen “tvil” om at de gir prioritet til den norske delen av sitt samfunnsoppdrag.

I Buljo Gaup saken mener jeg Solbakk har trådt feil.

Det er lov å være ny i en jobb. Det er lov å trå feil. Det er ingen skam å snu. Det mener jeg Solbakk burde gjøre i denne saken.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse