Annonse

Reindriften er en lykke for Norge

Samisk språk er nært knyttet til reindriften

Den samiske reindriften får rundjuling av norske forståsegpåere. Det er ufortjent. Reindriften er en lykke for Norge. Nå sist er det Oddmund Enoksen som i et innlegg på Nordnorsk Debatt hevder at reindriften aldri har vært så lite bærekraftig som nå. Mon det. Enoksen ser kaldt og kynisk på tallene, og dømmer reindriften ut fra det. Han peker på at i 2018 utgjorde kjøttproduksjon bare 32 prosent av reindriftssamenes inntekt. Statstilskuddet utgjorde 24 prosent og erstatninger 27 prosent.

Tallene skal ikke bestrides her, men de forteller ikke hele sannheten. Statistisk Sentralbyrå har dokumentert at egentlig er hver eneste nordmann et solid underskuddsforetak. For vi mottar mer i velferdstjenester og overføringer enn vi makter å betale inn i skatt i løpet av yrkeslivet.

Det er ikke så mye som er lønnsomt i fjellandet Norge. Landbruket må ha over 20 milliarder i årlig støtte for å klare seg, i tillegg kommer et rigid importvern som hindrer import av billigere matvarer. Statsstøtten til landbruket betyr hundretusener i tilskudd til her bonde, likevel tjener bonden 275.000 kroner mindre enn en gjennomsnittlig industriarbeider (Landbruksbarometeret 2019). Sauebønder sliter tyngst, saueholdet utgjør bare 25 prosent av husholdningens totale inntekt (Landbruksbarometeret 2019). De enorme overføringene til landbruket har på ingen måte skapt en bærekraftig næring.

Likevel er det få som stiller spørsmål ved systemet. Landbruket har nemlig også en annen verdi. Nordmenn ønsker norsk mat og en viss grad av selvberging. Vi setter pris på livskraftige bygder og et flott kulturlandskap. Det koster penger.

Bare tre prosent av Norges areal er dyrket mark. 95 prosent er fjell og utmark. Deler av dette enorme arealet kan reindriften utnytte. Reindrift utøves i 140 kommuner, nesten 40 prosent av Norges land er reinbeiteland.

Opp gjennom årene har jeg vært så heldig å få et innblikk i reindriftssamenes liv, ved å være med på flyttinger, skillinger, merking, slakting og ved å bli kjent med tillitsvalgte og andre aktive i næringen. Det som har slått meg er kompetansen og verdigrunnlaget. Det er folk som bryr seg om dyr og natur. Reindrift drives under tøffe klimatiske vilkår. Vær og vind setter rammene for en næring som drives helt på yttergrensen av hvor liv leves. Reindriftssamene har en innsikt i naturens skiftinger og dyrenes liv som er unik. Ikke så mye er nedskrevet og dokumentert, det er ofte en muntlig kompetanse som går i arv fra generasjon til generasjon.

Når et dyr slaktes til eget bruk, utnyttes alt. Skinn blir klær og fottøy, margebein er en delikatesse, det samme er blodmaten kokt i rengjorte tarmer, kjøtt havner i gryta, det tørkes og røykes….. Ikke bærekraftig? Blant samene var det tradisjon at fastboende fikk ha sytingsrein, rein til eget bruk hos reindriftssamer de kjente. Gjenytelsen var ofte at reindriftssamene fikk kost og losji hos de fastboende under flyttinger eller samlinger av flokken. Solidaritet i praksis.

Reindriften er en helt nødvendig grunnmur for den samiske kultur. Næringen gir identitet og selvrespekt. Det handler om noe langt mer enn kjøttproduksjon. En gang leste jeg i ei avis om verdens mest fotograferte same. Den gamle reindriftssamen sto ved en salgsbod ved veien til Nordkapp. Hva han og familien solgte? Produkter fra reindriften. Turistene var henrykte og knipset og filmet. Gratis og flott norgesreklame. Ikke bærekraftig?

Samisk språk er nært knyttet til reindriften. Uten en aktiv reindrift, vil samisk språk gå vanskelige tider i møte.

Så er det det formelle. Norge er forpliktet til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Reindriften er den viktigste bærebjelken. Oddmund Enoksen skriver at knapt noen næring har blitt så tilgodesett som reindriftsnæringen. Historien har vist at det nok heller er reindriften som har hatt vikeplikt når andre samfunnsbehov presser på. Bit for bit er reinbeitene blitt innskrenket. Det skjer i form av nye hyttefelt, nye veier, kraftlinjer, vindmøller……

Selv er reineierne nesten usynlige i mediene. De tar sjelden til motmæle der hetsen florerer. Dels er de ikke vant til å ytrer seg skriftlig i mediene, dels er de langt unna med flokken sin, dels er de kanskje oppgitt over at oppgulpet aldri tar slutt. Det har en effekt å lese om seg selv at man er en byrde, og ikke driver det som så flott heter «bærekraftig».

Reinen er ikke som kyr på båsen. Reinen vandrer, betingelsene for dens liv endrer seg med årstider, vær og vind. I år var vinteren usedvanlig tøff, med låste beiter som lå under pansertjukk is. Nødforing, blant annet med helikopter, var nødvendig. Nå oppholder flokkene i Finnmark seg ved kysten, til glede for noen og ergrelse for andre.

MatPrat, som er nettstedet for Opplysningskontoret for egg og kjøtt, skriver at den samiske reindriften er matproduksjon og naturforvaltning av høy økologisk kvalitet. Reinkjøtt er magert kjøtt, som helsemyndighetene ber oss spise mer av.

I dag leste jeg på facebook om en venn som hadde kjørt i sju timer for å skaffe seg tørket og røykt reinkjøtt. Det beste kjøttet fant han i Dividalen, skrev han, og la til: «Nei, selger ikke». Reindriften har stor verdi for mange.

I det siste har reindriftssamer også funnet en annen nisje. Turister vil gjerne møte denne kulturen og livsstilen på nært hold. De fraktes inn til gjeterhytter og lavvoer der de nyter bålkos og får smatte både på buljong, pølse og kjøttvarianter. Potensialet for kombinasjonen reindrift og turisme er stor.

Reindriften har alltid hatt sin engen indre justis og måte å organisere driften på. Staten ved Landbruksdepartementet har prøvd å lirke reindriften inn i et norsk mønster, ofte med liten respekt for samisk tradisjon og verdigrunnlag. Det har ført til gnisninger og kontroverser, både internt i reindriften og i forhold til myndighetene.

Reindriftens verdi kan ikke måles i slaktevekt og kjøttproduksjon. Skal vi sette så snevre rammer for bærekraft, er det omtrent bare olje og glass som det er bærekraftig å produsere i Norge. Penger på kontoen, men fattige liv.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse