I stedet for å sette søkelys på realitetene i saken, som åpenbart hadde fortjent plass på TV-ruta, løper den fjerde statsmakt, som skal være den lille manns forsvarer, i kobbel med statlige myndigheter og domstoler og svelger rått deres framstilling, skriver Øyvind Ravna om NRK-serien "Reindrømmen". På bildet Per Kitti. Foto: Ola Solvang

Reindrømmen og Per Kittis kamp: Når domstolene og NRK svikter

De siste dagene har det vært satt søkelys på den ubalanserte fremstillingen reineieren og tradisjonsbæreren Per Kitti er blitt utsatt for i NRK-serien Reindrømmen. Det er det god grunn for. Det mest kritikkverdige er likevel ikke grepene til NRKs innlede regissør Kjæreng eller sjefene Solbakk og Lein, men derimot rettsanvendelsen til domstolene. Domstolene, som er den tredje statsmakt og som har en av sine mest sentrale oppgaver i å forsvare den lille mann mot overgrep fra så vel private som andre deler av statsapparatet, har i saken tilsidesatt Stortingets vilje i reindriftsloven. I stedet har de dømt til fordel for staten med en reindriftsforvaltning som har hatt sterke innsigelser mot Per Kittis drift.

Den ubalanserte dokussåpen til NRK har sitt utgangspunkt i en bitter og høyst forståelig rettstvist om overføring av en siidaandel i reindriften (tidl. driftsenhet). Til løsning av slike og andre tvister, har de fleste rettsstater lover og domstoler, så også Norge. Reindriftsloven, som er den nærmeste kilden til å løse tvisten, sier i § 15 følgende:

         «[…] lederen av en siidaandel [kan] overføre ansvaret som leder av andelen til et barn, et barnebarn eller en annen person som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen.

        Den nye lederen av siidaandelen må være myndig og må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år […]».

Av så vel TV-serien som dommenes faktum framgår det at kravet om å ha «arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år» ikke har var oppfylt. I tiltro til lovens bokstav, gikk Per Kitti til Nord-Troms tingrett for å få omgjort overføringen fylkesmannen og reindriftsstyret hadde godkjent. Han anførte da at overføringen av var i strid med § 15 og måtte kjennes ugyldig. I medhold av å være øverste myndighet på området ble Staten v/ Landbruksdepartementet motpart i saken.

Paragraf i reindriftsloven § 15 har imidlertid en unntaksbestemmelse som sier at «Fylkesmannen kan i særlige tilfelle godkjenne overføring til et barn eller barnebarn som ikke oppfyller disse kravene» (min utheving). Men framfor å holde seg til lovens bokstav, vitnet fylkesmannens representant til fordel for staten og de nye eierne med bakgrunn i Kittis «manglende drift». Til nevnte unntaksbestemmelse uttaler tingretten med finurlige juridiske formuleringer at den «ikke [kan] se at unntaksbestemmelsen for livsarvinger, som ikke har samme krav til kompetanse som andre, kan tolkes antitetisk», hvoretter retten påpeker at den ikke utelukker at det kan tenkes andre løsninger enn den loven foreskriver.

Bedre går det ikke i Hålogaland lagmannsrett, hvor Per Kitti i sin anke gjentar at overføringen er i strid med § 15. Ankemotparten, Landbruks- og matdepartementet, anførte at både hensynet til en generelt god regel og til et godt resultat i den foreliggende sak taler for tingrettens tolkning, og prosederte dermed på nytt imot lovens ordlyd.

Lagmannsretten viste til at formålet med § 15 andre ledd er å sikre at den nye lederen har tilstrekkelig kunnskap om driftsforholdene i den aktuelle siidaen, noe som tilsier «at aktivitetskravet i noen grad er relativt». Lagmannsretten finner etter dette at lovens krav til overføring er oppfylt og uttaler at «reindriftsloven § 15 andre ledd første punktum [ikke kan] tolkes så strengt at det i praksis stenges for overføring av ansvaret som leder av siidaandel hvor det, som her, ikke er noen organisert, reindriftsfaglig forsvarlig drift i siidaen å delta i». For øvrig vektlegger lagmannsretten, i likhet med tingretten, at hensynet til en god regel, lovens formål og et godt resultat i den konkrete sak, noe som betyr at overføringen av siidaandelen ifølge domstolen er lovlig.

Per Kitti anker avgjørelsen til Høyesterett som «enstemmig [finner] at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at saken blir fremmet for Høyesterett, hvor etter anken avvises (HR-2016-1762-U). Den tredje statsmakt sier med andre ord at det forhold at lovens bokstav er satt til side, ikke er så viktig at det har betydning for om saken bør fremmes.

Året etter skjer det noe merkelig: Landbruks- og matdepartementet, som med iver hadde prosedert på at overføringen i strid med loven var lovlig, sender den 26.04.17 ut et rundskriv. I dette fremgår det at departementet er blitt kjent med at det har utviklet seg en praksis når det gjelder reindriftsloven § 15 om overføring av siidaandel. I rundskrivet uttaler departementet:  «Den aktuelle praksisen gjelder vilkåret om at den nye lederen må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år, og hvor det er lempet på kravet om at det må ha vært deltakelse sammen med lederen av siidaandelen. Denne praksisen er uhjemlet, og Landbruks- og matdepartementet vil derfor be om at dette strammes inn».

Tydeligere kan det ikke sies at loven har blitt anvendt uriktig, samtidig som sakens paradoks blir svært tydelig idet departementet det ene øyeblikket argumenterer for at loven kan fravikes, men det i det neste karakteriserer domstolenes rettsanvendelse som uhjemlet, altså uten lovmessig grunnlag, og derfor ber om at den strammes inn.

Domstolsbehandlingen fritar ikke regissør og NRKs redaktør for ansvar. I stedet for å sette søkelys på realitetene i saken som åpenbart hadde fortjent plass på TV-ruta, løper den fjerde statsmakt, som skal være den lille manns forsvarer, i kobbel med statlige myndigheter og domstoler og svelger rått deres framstilling. I TV-serien synliggjøres dette ved at Kittis advokat ikke kommer til ordet, eller ved at verken fylkesmannens reindriftsforvaltning eller domstolene blir konfrontert med sine avgjørelser – som alle er i strid med lovens bokstav.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse