Annonse
Per Kitti har i mer enn 40 år forsvart samisk kultur og reindrift tett opp til Nord-Norges største by, som i samme periode har doblet seg i innbyggertall og gjennom byvekst beslaglagt betydelige deler av Kittis beiteland. I denne perioden har det gjentatte ganger vært drøftet om ikke reindriften i det bynære området burde avvikles, skriver Øyvind Ravna og Ánde Somby. (Skjermfoto fra TV-serien "Reindrømmen" / Fridtjof Kjæreng)

Reindrømmen og reinvirkeligheten

Tross serien fremstår Per Kitti som en samisk hedersmann og tradisjonsbærer. Filmregissørens grep er derimot ikke egnet til å høste gull.

De siste ukene har NRKs seere vært vitne til en spesiell programopplevelse. Gjennom seks episoder har seerne har fått følge en ung reindriftsfamilie i etableringsfasen, noe som både er lærerikt og nyttig for folk som ikke har den nærhet til dyr og natur som samiske reindriftsutøvere har. Samtidig har folk både i Tromsø, andre byer og landet forøvrig, fått se at det er mulig både å drive reindrift og å praktisere andre deler av samisk kultur tett opp til en middelsstor by i vekst.

NRK sjefene Tone Lein og Mona Solbakk proklamerer i Dagsavisen 25.03.19 at serien er «en ærlig skildring av et røft og krevende yrke, som er en viktig bærebjelke for vår samiske kultur». Videre fremholder de at «det riktig for NRK å belyse denne saken, slik at seere og lesere kan sette seg inn i saken og gjøre seg opp en egen mening.» Samtidig kan det ikke skjules at NRKs innleide regissør Fridtjof Kjæreng, som med serien nå er nominert til «Gullruten», har gjort en bitter rettsstrid og familiekonflikt til rammefortellingen for NRKs mandagsunderholdning.

Som kjent krevde Per Kitti at hans deltakelse ble klippet ut av filmen da han var fremstilt på en annen måte enn han var blitt forespeilet under opptakene. Dette motsatte naturlig nok både regissør Kjæreng og NRK seg, for uten Kittis deltakelse ville spenningen, dramaet og mandagsunderholdninger være borte. I hvilken grad Kitti ble ført bak lyset, er ikke gjenstand for denne kronikken, men det er altså å notere seg at i møtet med Kjæreng og NRK bør enhver heretter tenke: enn om jeg også blir utsatt for samme behandlingen som Per Kitti.

Til tross for at regissøren synes å ville gjøre Kitti til en litt smålumsk skikkelse, omtrent som en Hamsunsk Gilbert Lapp, streifende omkring i reindrømmens mørke ytterkant, kommer ikke Per Kitti dårlig ut. Uavhengig av hva som måtte være regissørens intensjon, fremstår Kitti som en dyktig reineier med nært forhold til sine dyr. Kitti har i mer enn 40 år forsvart samisk kultur og reindrift tett opp til Nord-Norges største by, som i samme periode har doblet seg i innbyggertall og gjennom byvekst beslaglagt betydelige deler av Kittis beiteland. I denne perioden har det gjentatte ganger vært drøftet om ikke reindriften i det bynære området burde avvikles.

Bak serien skimter vi en mann som har måttet kjempe. Fire år gammel mistet han sin mor, og vokste etter det opp med bestemoren og samisk reindrift på øyene utenfor Tromsø. Å drive helårsdrift med rein på områder som tidligere var forbeholdt hans samiske forfedre fra Sverige som sommerbeiter, er i seg selv en vanskelig oppgave. Å gjøre det rett ved en ekspanderende by, gjør det ikke lettere. 15 år gammel måtte Kitti overta flokken, og har etter det vært enerådende i reindriften i området. I denne perioden har han opparbeidet seg en kunnskap om helårsdrift på øyene i Troms få er forunt å ha.

Uten å gå inn i konflikten eller regissørens grep, viser filmen at Per Kitti har rett i flere av sine synspunkter. En av dem er at det er trangt om plassen om to familier skal leve av rein på Kvaløya, noe som synliggjøres i filmen både med bilder av utmagret rein og et stort innslag av scener med nærmest kontinuerlig foring av reinen vinterstid. Reinens fortrinn fram for sau og ku, er at det kan klare seg uten foring året rundt. De fleste reineiere er innforstått med at vedvarende foring gjør driften ulønnsom, og at foring vinterstid dermed må være en nødløsning.

Per Kitti har også rett i at reindriftsloven stiller krav om at den som overtar en siidaandel skal ha drevet sammen med lederen i minst tre år, så sant vedkommende ikke er barn eller barnebarn av lederen. Dette er en bestemmelse gitt for å ivareta lokal samisk tradisjonskunnskap. Nå kan det anføres at den angjeldende siidaandel ikke hadde en leder som utøvde reindrift. Samtidig framgår det med tydelighet i filmen at Kitti var den reelle lederen av begge siidaandelene. Dermed er det i alle fall ikke urimelig av Kitti å hevde at de nyetablerte i alle fall burde ha snakket med han.

Per Kitti kan nok kritiseres for ikke å følge noen av reglene i reindriftsloven for hvordan reindrift skal utøves, noe som ble synlig da fylkesmannen i Troms sist høst gikk til det drastiske skrittet å gjennomføre tvangstelling på Kvaløya. Samtidig er det ikke urimelig å anføre at reindrift kan utøves på en annen måte på en øy hvor man er eneste reindriver, sammenliknet med i Indre Finnmark, hvor siidaandelene står tett i tett.

Tross serien fremstår Per Kitti som en samisk hedersmann og tradisjonsbærer. Filmregissørens grep er derimot ikke egnet til å høste gull. Uavhengig av subjektive regissørgrep, har den seks-episoders lange serien neppe heller materiale til mer enn en 50 minutters festivaldokumentar. Det understrekes av utallige gjentakelser og repetisjoner, og at regissøren finner det relevant å ta med scener fra en «fest på huset» mange nok hadde at betenkelighet med å vise utover den nære vennekrets. At regissøren gjentatte ganger også lar Kittis søskenbarn brodere ut om et vanskelig forhold til Kitti, gjør at man spør seg selv om ikke NRK har et ansvar her også over for henne?

NRK-serien er ikke egnet til å redusere konfliktnivået eller å danne et godt grunnlag for at begge familiene som driver med rein på Kvaløya skal kunne drive med rein side om side. Fremfor å bidra med kunnskap og fakta, serverer serien ubalanserte historier lite egnet til å belyse så vel filmens konflikt, reindriftens utfordringer eller betydningen av samisk tradisjonskunnskap. NRK-sjefenes intensjon om at «seere kan sette seg inn i saken og gjøre seg opp en egen mening» oppnås dermed ikke, samtidig som det er gode grunner til å reise spørsmål ved om serien fortjener nominasjon til «Gullruten».

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse