Annonse
Foto: Ragnhild Enoksen

Reindriften og den norske "hakkeorden"

En utstilling på Tromsø Museum hadde som midtpunkt et kommuneskilt som var blitt beskutt med hagle så intenst at det samiske navnet omtrent var uleselig. Da jeg skrev innlegget om Norges skam var jeg helt klar over at jeg stilte meg midt i denne skuddlinjen.

Oddmund Enoksen bekrefter det som var hovedpunktet i mitt innlegg, at før statens inngripen med reindriftsloven av 1978 hadde reindriften langt mindre behov for subsidier enn den har nå. En del reineiere mener det går an å komme tilbake dit hvis de får lov å drive som den gangen.  

I løpet av de siste 20 årene har jeg publisert mye internasjonalt om reindriften, også på et prestisjetungt forlag som Cambridge University Press. Jeg har hatt en professor II stilling i reindriftsøkonomi ved Samisk Høgskole ved International Centre for Reindeer Husbandry, begge Kautokeino. Har ellers skrevet en fagbok i økonomi som er kommet ut på 20 språk, men er samtidig antagelig den personen i Norge som har besett flest reinslakterier i Norge, Sverige og Finnland. Og jeg har selv drevet et slikt slakteri et år.   

Som siviløkonom burde Enoksen forstå at da reindriften stort sett ble fratatt de delene av verdikjeden med størst verdiskapning – slakting, nedskjæring og markedsføring – til fordel for Norsk Kjøtt og andre utenforstående, økte behovet for subsidier. På meierisiden ville det tilsvarende vært at LMD fratok Synnøve Finden retten til å markedsføre sin egen ost og ga denne til konkurrenten Tine. Kan vi være enige om at Synnøve Finden da ville tjent mindre penger? Som advokat burde han forstå at et høyere aggresjonsnivå ikke erstatter faktisk kunnskap om det man uttaler seg om.

Det er en ganske direkte forbindelse mellom kobber og rein. Dessverre er det slik at gruveingeniørene og reinen ofte velger den samme veien opp på fjellet. Utvinning av kobber i Norge har kun vært lønnsomt korte perioder med ekstremt høye priser, og da jeg besøkte Nussir-prosjektet i 2012 hadde jeg med meg prisstatistikken for kobber for hele 1900-tallet. Med den var det lett å tidfeste restene av gruvedrift på reinbeitene fra de store prisboomene: fra rundt 1. verdenskrig og 1970-tallet. Her er det et tradisjonelt kalvingsområde for rein, og selv om bukkene klarer omveien over fjellet klarer ikke simlene og kalvene det. Vidda kan se stor ut, men noen steder er det ‘mandatory passage points' som reinen må forbi. Fjerner man dem blir bruksområdet sterkt redusert, omtrent som hvis man fjerner trappen mellom 1. og 2. etasje på et bolighus. Enoksen begår den fundamentale feil at hans arealberegninger forutsetter at Finnmark er et flatt og monotont prærielandskap.   

Vi har en uheldig ‘hakkeorden’ i Norge, der søringer har diskriminert nordlendinger. Jeg har full forståelse for at min barndoms ‘ikke nordlending’ i hybelannonsene i Osloavisene var diskriminerende. Men det gjør det da ikke til en naturlov at de på sin side skal kunne hakke på den samiske kulturen for å få en slags oppreisning?

  • Eirik S. Reinert er gjesteforsker ved Senter for Vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen.    

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse