Jeg meiner NRL gjør seg sjøl en bjørnetjeneste når man søker å stemple et kritisk søkelys på næringa som diskriminering. Om reindrift aldri så mye er definert som urfolksnæring, kan den ikke gjøre krav på å være freda fra alle krav som stilles til andre næringer. Å opphøye reindrift til ei hellig næring, er ingen farbar veg, skriver Oddmund Enoksen. Foto: Ole Åsheim

Reintall og beitearealer i nord

Å stille spørsmål ved om reindrifta i Nordland og Troms er bærekraftig, er på grensa til strukturell diskriminering. Det hevder NRLs leder Ellinor Marita Jåma i et svarinnlegg til meg på Nordnorsk debatt 30. januar og Nordlys 1. februar.

Å vifte med diskrimineringskortet har blitt en lettvint, men effektiv metode. For som frilansjournalist Anki Gerhardsen skreiv i Aftenpostens faste spalte Medierevisjonen 16. februar i fjor:

«Den som vil beholde sitt gode navn og rykte, stiller ikke spørsmål ved minoritetens krav. Vår tids tabu i de progressive kretser, er en problematiserende og kritisk holdning til minoritetenes krav og virkelighetsbeskrivelse.»

Jeg meiner NRL gjør seg sjøl en bjørnetjeneste når man søker å stemple et kritisk søkelys på næringa som diskriminering. Om reindrift aldri så mye er definert som urfolksnæring, kan den ikke gjøre krav på å være freda fra alle krav som stilles til andre næringer. Å opphøye reindrift til ei hellig næring, er ingen farbar veg.

Reintall og beitearealer

Jåma skriver dette om reindriftas beitearealer:

«Nedbygging av reindriftens beitearealer er den største trusselen, både mot reindriftens økologiske bærekraft og den totale bærekraften. Dess mindre arealene blir, dess færre rein er det plass til og dess mindre bærekraftig blir næringen.»

Men spørsmålet som må stilles, er om det er riktig at reindrifta har tapt beitearealer. Hvis det hadde vært riktig, skulle man forvente at reintallet over tid hadde gått ned.

I Troms har reintallet utvikla seg på følgende måte fra 1950:

1950

1959

1965

1970

1980

1990

2000

2010

2017

1572

5820

7461

8717

11178

10329

8608

11837

11943

For Nordland er tallene som følger:

1950

1959

1965

1970

1980

1990

2000

2010

2017

14645

11701

7606

9994

9661

11652

11135

14803

14219

Ettersom Jåma tilsynelatende er bekymra for reindrifta i min heimkommune Sortland, kan jeg også ta med tallene for Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt som Sortland er en del av:

1950

1959

1965

1970

1980

1990

2000

2010

2017

692

 

611

611

668

881

1071

1486

1540

Tallene for 1950 til 2010 er henta fra NINA-rapport 672 (Historiske tamreintall i Norge v/Hans Tømmervik og Jan Åge Riseth) mens tallet for 2017 framgår av ressursregnskapet for reindriftsnæringa utgitt av Landbruksdirektoratet.

I sistnevnte rapport for 2017/17 kan vi for øvrig lese følgende:

«Etter 2000/01 har reintallet økt både i Troms og Nordland. Siden 2005/06 har reintallet i Nordland vært på sitt høyeste nivå siden 1979/80. Dette skyldes hovedsakelig oppbygning av reintall innenfor enkelte av distriktene.»

Tallene som her er presentert, gir ingen dekning for påstanden om at reindrifta kontinuerlig har tapt beitearealer og at reindrifta derfor har måttet redusere sitt reintall.

Dersom Jåma og NRL fortsatt insisterer på at vesentlige reinbeitearealer har gått tapt i Troms og Nordland, ser jeg gjerne at de legger fram en oversikt over hvor disse tapte arealene befinner seg.

Og samtidig ønsker jeg ei forklaring på sammenhengen eller manglende sammenheng mellom påstanden om tapte arealer og reintallsutviklinga.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse