Annonse
Foto: Yngve Olsen

Reiseliv, epidimier og nordområdepolitikken

Den store veksten i reiseliv nord er en ønsket utvikling og er et resultat av vekslende regjeringers nordområdepolitikk. Stoltenberg 2 regjeringens erklæring fra 2005 nevner turisme som en del av nordområdepolitikken. I reiselivsstrategien fra Næringsdepartementet i 2007 legges grunnlaget for etableringen av NordNorsk Reiseliv AS. Strategien peker det på nødvendigheten av mer samarbeid og koordinering mellom de nordnorske fylkeskommunene. Fram til da hadde hver fylkeskommune sitt reisemålsselskap og tanken på Nord-Norge som ett reisemål var fjern. I 2009 ble NordNorsk Reiseliv AS etablert som et regionalt landsdelsselskap for reiseliv med formål om å utvikle Nord-Norge som et helårlig reisemål.

Eksemplet med NordNorsk Reiseliv viser en viktig tanke i nordområdepolitikken; økt grad av samarbeid i landsdelen gjennom etableringer av offentlige skapte strukturer med større økonomiske og faglige muskler for å skape vekst og utvikling enn det mindre enkeltbedrifter i nord har. Vi kan altså se et tydelig resultat av nordområdepolitikken i utviklingen av reiselivets organisering. 

Reiselivet er imidlertid avhengig av mobilitet. Med NordNorsk Reiseliv ble et målrettet arbeid for å øke internasjonal turisme igangsatt. I juni 2019 ble det registrert over en halv million overnattinger og det var spesielt utenlandske turister som bidro til en økning på over fire prosentpoeng fra året før. Reiselivssatsingen i nordområdepolitikken hadde lykkes.

I mars gjorde korona-viruset sitt inntog i Norge, fraktet hit blant annet av intetanende skiturister som kom hjem fra Østerrike og Italia. To dager før Norge går i lock down reiser 140 norske pensjonister til Solgården i Spania. VG skriver 10. april at minst 53 av dem ble smittet av korona-viruset under oppholdet og at minst tre mistet livet som en følge av viruset. Norske myndigheter visste ikke om risikoen for smitte i Spania 10. mars. Pensjonistene ante ingenting om faren de ble utsatt for. Pandemier utvikles fordi en ikke begrenser smitte.

I 2017 ankom 1, 32 milliarder internasjonale turister destinasjoner i hele verden. Det var 83 millioner flere turister enn året før. Alle disse reisende er potensielle spredere av virus, bakterier og frø som kan spre sykdommer og uønskede arter til andre land og verdensdeler. Stadig økende mobilitet er i seg selv et gode, det viser at stadig flere mennesker kan reise fritt i verden og søke kunnskap og opplevelser. Men med stadig økende antall reisende, øker også trusselen for pandemier.

Dagens situasjon for reiselivet er dramatisk. I følge NHOs situasjonsanalyse av norsk reiselivsnæring, er resultatene fra medlemsundersøkelser dyster lesning. Den siste publiserte analysen viser at sju av ti bedrifter har mellom 76 og 100 prosent lavere omsetning. Ni av ti bedrifter har permittert sine ansatte og 78 prosent av disse bedriftene har permittert 76-100 prosent av de ansatte. I 2017 hadde Tromsø kommune over 129 millioner kroner i personskatteinngang fra personer sysselsatt i reiselivet. Til sammenligning var tallet fra sjømatnæringen 47 millioner. Koronaepidemien har altså store økonomiske konsekvenser for Tromsø, og slik ser det ut i hele Nord-Norge og Norge. Men også globalt stuper økonomien og det vil ha konsekvenser for framtidige turistmarkeder. Kjøpekraften i de sentrale turistmarkedene, slik som Tyskland, vil bli betydelig redusert. Et Norge med stengte grenser betyr full stopp i besøk fra utenlandske turister. Norske turister vil ikke kunne kompensere for tapet av utenlandske besøkende. De økonomiske tapene er store.

Permitteringsordningene holder mange bedrifter flytende, men det er en begrenset tidshorisont for hvor lenge disse ordningene vil kunne vare. Mange virksomheter er nå bekymret for at nøkkelpersonell søker seg bort, og at det vil oppstå et kompetansetap som gjør bedriftene dårligere rustet for framtida. Prekorona var reiselivet i vekst. Hvordan det vil se ut postkorona er usikkert. En ny reiselivsstrategi fra myndighetene må på plass og den må også omhandle risikovurderinger og håndtering av framtidige pandemier. Det er ikke bare viktig for å forebygge nye epidemier, men for turistenes opplevelse av trygghet, og dermed deres vilje til å kjøpe opplevelser hos reiselivsaktørene. Turister vil etterspørre informasjon om hvordan vertsbedrifter ivaretar risikoaspekter som smittevern slik at ingen turister blir alvorlig syke. Forsvarlige ordninger vil gi en merverdi til reiselivsdestinasjoner som lykkes med dette. Fram til nå har vi hatt en nordområdepolitikk for vekst og utvikling, nå må vi ha en nordområdepolitikk med et fokus på trygghet både for oss som bor her og for de som vil besøke landsdelen.

En ny reiselivsstrategi må bygge på kunnskap. Kunnskapen om og forståelsen av viktigheten av et bærekraftig reiseliv har stått sentralt de siste årene. Innovasjon Norge har etablert en merkeordning for bærekraftige reisemål som mange destinasjoner jobber med. Men, bærekraft har fram til nå ikke inkludert smittevern og biosikkerhet.

Innen reiselivsforskningen er det gjort studier på biosikkerhet, men denne forskningen er i liten grad implementert i diskusjonene om bærekraft. Noe av dette skyldes at forskningen fokuserer på økonomiske og samfunnsmessige forhold, og at avstanden til naturvitenskapelig og biologisk forskning til dels er stor. Dette synliggjøres i utlyste forskningsprogram som kategoriseres i forhold til disipliner og fagområder. Selv om fokuset er økende på tverrfaglige prosjekter, er det  utfordrende å finne nødvendig felles grunn.

Koronapandemien viser behovet for tverrfaglige forskningsprosjekter for å skape et kunnskapsgrunnlag for framtidas reiselivsnæring.  Reiselivet kan dessverre være en tilrettelegger for nye pandemier om ikke biosikkerhet kommer tydelig og klart fram som et bærekraftsmål. Dette vil kreve et omfattende arbeid og det er behov for betydelig mer kunnskap. Det må være et mål, også for framtidas nordområdepolitikk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse