Annonse
Takk til turismen for bidraget til det positive vi ser i sentrum nå, skriver Nils Arne Johnsen. Foto: Yngve Olsen

Takk til turismen

Siden turistene bidrar til at opplevelses-økonomien i sentrum har vokst, og at bedriftene i denne sektoren har økonomisk bærekraft, så blir tilbudene for innbyggerne både bedre og mer mangfoldig.

Takk til Arnt Ryvold som på fredag i et debattinnlegg satte søkelyset på reiselivets rolle og virkning på byen vi bor i: Han stiller spørsmål om Tromsø-identiteten er i ferd med å forvitre. Han mener at reiselivet, eller turismen, er en trussel mot vår identitet: Tromsø sentrum har blitt “turistifisert”. De synlige markørene for denne utviklinga er turistene, selvfølgelig, og at næringsbygg i Storgata her overtatt av næringsliv som selger varer og tjenester til turistene. Arnt Ryvold sier det tydelig: “De fortrenger lokale butikker”.

Ryvold ser at by-sentrum endrer seg på grunn av turisme, men det er flere trender som treffer Tromsø sentrum samtidig, to av dem er: Endringer i kundeadferd i detaljhandel og reiselivsvekst.

Den vanlige forbruker handler færre og færre varer i bysentrum, ja også færre varer i den byen forbrukeren bor i av to hovedårsaker. Store handelsvarer, brune- og hvitevarer, handles i butikker med store butikkareal, en trend som har økt på de siste ti-årene i alle vestlige byer. Dette har både med konkurranseforholdene i bransjen å gjøre (størst er best) og forbrukernes ønske om å kunne frakte de mest håndterlige av disse varene i egen bil til hjemmet sitt. Dette forbrukerbehovet lar seg best løse på kjøpesentre.

Les også: Vi må slutte å rope om “sentrumsdød” - Tromsø sentrum er under utvikling

Kjøpesentrenes vekst på nesten alle varegrupper, er viktigste grunn til at butikker flytter ut av sentrum, i Tromsø som i alle andre byer. Konkurranse i bransjen gjør også at det har blitt færre lokalt eide butikker og flere kjedebutikker. Noen har holdt stand i bysentrum, også i Tromsø, og de kan nå høste av den store økningen av turister i byen: i toppsesongen er det 7 000 turister som oppholder seg i Tromsø (tall fra 2019).

Ennå er det slik at de fleste turistene som gjør vareinnkjøp i Tromsø, oppholder seg i sentrum, og ikke på kjøpesentrene utenfor. Luksusvarer som klokker og merkeklær er populært, det samme er turutstyr.

Som Arnt Ryvold, har jeg også personlig erfaring med sentrum som treffested og handelssentrum i over 30 år. For tre-fire år siden hadde Tromsø et bysentrum i forfall, mange butikklokaler stod tomme eller ble brukt som kontorlokaler. Det var nesten stusslig å være i Tromsø sentrum på en lørdag, og så og si folketomt på søndager.

Årsaken var at tromsøværinger flest kjørte til Jekta, K1 eller Pyramiden for å handle. Turistene vandret rundt i sentrum, i vesentlig mindre antall enn i dag, og lette etter søndagsåpne kafeer og spisesteder. Noen få fant de da, i dag er tilbudet blitt mye større.

Mange forbrukere i Tromsø handler varer i andre byer i Norge eller Europa. Noe av dette gjør de mens de er på ferie, men det aller meste skjer via netthandel. Det meste kan kjøpes på nett, det er enkelt og har lav risiko. Ungdom bruker nettbutikker nesten som prøverom for klær: De fleste nettbutikker som selger klær har gratis retur av varer som kunden av en eller annen grunn ikke ønsker å kjøpe likevel.

Nå merker også kjøpesentrene dette: Gå en tur ned på Jekta og legg merke til at det alltid er ledige lokaler der, og at mer av butikkarealet nå er gjort om til serveringssteder. Det er en trend at folk i økende grad etterspør opplevelser i sin egen by, mens behovet for å handle i den byen man bor i går ned.

Spesielt de siste tre årene har reiselivsveksten bidratt til at bysentrum har fått en sårt tiltrengt byfornying: det lønner seg å investere. Siden tromsøværingene selv “sviktet” sentrum gradvis de siste ti-årene, gjennom å endre handlemønster, så har attraktive butikk- og kontorareal blitt gjort om til kafé-, restaurant- og opplevelses-virksomheter.

Ganske store investeringer er gjennomført av både offentlig og privat sektor, og flere er underveis. Og det ser ut som om tromsøværingene setter pris på det: Det er i hvert fall en stor andel av byens egen befolkning som oppholder seg i Tromsø sentrum.

Siden turistene bidrar til at opplevelses-økonomien i sentrum har vokst, og at bedriftene i denne sektoren har økonomisk bærekraft, så blir tilbudene for innbyggerne både bedre og mer mangfoldig. I tillegg er det fortsatt mulig å kjøpe både klær, kjøtt, fisk, bøker, turutstyr, vin og mange andre varer i Tromsø sentrum. Mange handler også kolonivarer der, både det stadig økende antall tromsøværinger som bor sentrumsnært, og de som tar buss: Det går helt greit å ha med seg et par handleposer på bussen.

På mange måter er Tromsø-identiteten i forandring, vi handler globalt og opplever lokalt - og vi blir mer urbane i vår livsstil. Det å “dra til byen”, gjelder fremdeles, men har fått et annet innhold enn bare for ti år siden: Takk til turismen for bidraget til det positive vi ser i sentrum nå.

Fylkeskommunen har gjort en viktig innsats for utviklingen av reiselivet i Tromsø-regionen, bl.a. gjennom sitt aktive eierskap i Nordnorsk Reiseliv AS og Innovasjon Norge AS og gjennom utviklingsprogram hvor fylkeskommunen delfinansierer prosjekter som f.eks. bærekraftig besøksforvaltning. Både vi og andre som tilrettelegger for næringsutvikling, fokuser innsatsen vår på å aktivt håndtere tilstrømningen av turister slik at reiselivsnæringa blir bærekraftig for lokal-økonomi, samfunn og miljø.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse