Annonse
SUKSESS FØR KORONA-KRISEN: Sorrisniva ishotell i Alta er en av mange bedrifter som har opplevd store problemer og tapt inntekter på grunn av korona-krisen. På bildet Hans Ulrik Wisløff (t.v.) og Tor Kjetil Wisløff (t.h.) sammen med daglig leder Jan Roger Eriksen (midten) da de presenterte fjorårets ishotell og store framtidsplaner. Foto: Kim Gaare

Reiseliv er viktig for Nord-Norge og for UiT

Nordlys sin politiske redaktør Skjalg Fjellheim tar et oppgjør med stipendiat Astrid Maria Cabreras perspektiver på framtidas reiselivsnæring i kronikken «Nytt fra elfenbenstårnet».

Cabrera har i en kronikk i Forskning.no argumentert for å gjøre reiselivsnæringen mer ansvarlig og bærekraftig. Hun spør om «vi kan bruke krisepakken til reiselivet som et verktøy for å bane veien mot radikale endringer?» Kronikken gjør at Fjellheim spør «kan vi stole på samfunnsplanleggerne ved UiT leverer balansert og relevant kunnskap om og for landsdelen?»

Svaret på Cabreras spørsmål er nei. Svaret på Fjellheims spørsmål er ja.

Nei, vi kan ikke bruke en krisepakke til å endre reiselivspolitikken over natta. Utviklingen av reiselivet i Norge og Nord-Norge er en villet politikk med stor tverrpolitisk tilslutning. Det er jobbet systematisk med å utvikle reiselivsnæringen og det er tatt et stort løft gjennom Innovasjon Norges merkeordning for bærekraftig reisemål. Det jobbes for å nå mål som er i tråd med Cabreras visjoner, men innenfor en ramme som også gir økonomisk bærekraft for aktører og destinasjoner. Men det vil ta tid.

Samtidig er ikke reiselivsnæringen i Norge verken en trussel mot klima eller miljø i et globalt perspektiv. Det er lokale utfordringer knyttet til overturisme i destinasjoner som Lofoten, men dette løses ikke ved å stoppe turismen og avvikle dagens reiselivsnæring. Det løses gjennom planlegging og tilrettelegging.

Fra vårt ståsted på Institutt for reiseliv og nordlige studier opplever vi at reiselivsnæringen har stort fokus på bærekraft og miljøvennlige løsninger. Det store flertallet er ansvarlige virksomheter som blir stadig bedre på bærekraftig tilrettelegging. Det er heller ikke slik at reiselivsnæringen utvikles mot store hoteller og flyplasser, ski-resorter eller masseturisme. Tvert imot preges reiselivsnæringen av små og mellomstore bedrifter som leverer aktiviteter tilpasset sitt lokalmiljø. Det er viktige arbeidsplasser i mange små samfunn, hvor målsettingen ofte er å utvide virksomheten til helårlige arbeidsplasser.

Vi har jobbet med reiselivsforskning og utdanning i over 20 år, men har aldri sett forskning som anbefaler å legge reiselivsnæringen død for så å bygge den opp igjen på nytt. Hvem skulle i så tilfelle ta kostnadene ved en slik øvelse? Selv i verdens rikeste land er det ganske utopisk å se for seg en statsfinansiert og statsdrevet reiselivsnæring.

Så tror vi at Cabreras kronikk har hatt sin misjon – den har evnet å framprovosere en debatt som er viktig, men som får feil fokus med formuleringen om «å la en krise gå til spille». Ønsket om å diskutere en ansvarlig og bærekraftig reiselivsutvikling går litt over støvelskaftene her. Men forskere har ikke ett forbud mot spissformuleringer og retoriske grep, spesielt ikke i populærvitenskapelige kronikker.

Det er heller ikke et ukjent fenomen at forskere bruker sin faglige tyngde til å presentere synspunkter som er mer politiske enn forskningsmessige. Universitetet i Tromsø var kjent som et «politisk» universitet og vi må tåle slike utspill. Når Skjalg Fjellheim henviser til elfenbeinstårnet, så er det vel dit akademikere flykter for å unngå oppmerksomhet fra den ulærde masse, og det er vel det stikk motsatte Cabrera gjør.

UiT leverer balansert og relevant kunnskap om og for landsdelen. I UiTs strategiplan er målsettingen for reiselivet formulert slik: «Samfunns- og næringsutvikling i nord er avhengig av framtidsrettet, bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser. UiT skal utvikle kunnskap om utvikling av naturbasert reiseliv». Fagmiljøet i reiseliv ved UiT vil alltid være opptatt av å utvikle relevant kunnskap om naturbasert og bærekraftig reiseliv. De viktigste endringsaktørene er reiselivsbedriftene. For å sikre lokale arbeidsplasser og en bærekraftig verdiskapning er vi derfor helt avhengig et tett samarbeidet med reiselivet og andre næringsaktører.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse