Jeg er en sterk tilhenger av offentlig skole og offentlig helsevesen, men spesielt innen helsesektoren ser man at det meste av innovasjon skjer der man har konkurranse. Det er derfor viktig at man setter deler av virksomheten ut på anbud til private, skriver John Barlindhaug.

Rekken av næringsfiendtlige utspill og tiltak fra trekløveret som styrer Tromsø, er blitt lang

I festtaler har man bedyret hvor næringsvennlige man er, men i praksis er det i stor grad tradisjonell SV og Rødt-politikk som har fått regjere.

Om et år er det valg. Arbeiderpartiet har en lang tradisjon som et parti med fokus på næringsutvikling til det beste for landet. Som nasjon har vi mye å takke Ap for, herunder de grep som i en tidlig fase ble gjort rundt forvalting av våre oljeressurser. Uten Ap hadde vi i dag vært et fattigere land, med langt færre ressurser å bruke på de velferdsgoder vi alle i dag nyter godt av.

De siste årene har imidlertid Ap lagt seg stadig tettere opp mot SV og Rødt. Spesielt synlig har dette vært i Tromsø. I festtaler har man bedyret hvor næringsvennlige man er, men i praksis er det i stor grad tradisjonell SV og Rødt-politikk som har fått regjere. Rekken av næringsfiendtlige utspill og tiltak fra tre-kløveret som styrer byen, er etter hvert lang. I praksis virker det nesten som om man ønsker at flest mulig av oss skal være offentlig ansatt, og privat næringsliv omtales ofte på en negativ måte. I den grad det åpnes for at private skal kunne bidra innen offentlige oppgaver, trekkes det opp ulogiske grenser. Private kan få grave en kommunal grøft eller brøyte en kommunal vei, men får ikke lov å vaske et kommunalt gulv.

Det er sannsynlig at Norge går økonomisk tøffere tider i møte. Blant annet ser vi en ende på oljealderen, og det blir stadig færre arbeidstakere per pensjonist. De aller fleste av oss har et ønske om at Norge og Tromsø skal kunne beholde velferdsgoder som gir et trygt og godt samfunn for alle. Spørsmålet er hvordan man best sikrer dette.
Venstresiden sin oppskrift for å sikre velferdsstaten, både nasjonalt og lokalt, er å øke utgiftene i offentlig sektor, samtidig som man fremskynder fallet i inntekter, ved å innskrenke næringslivets muligheter til å tjene penger.

Hvis vi skal lykkes med å beholde en solid velferdsstat, er det avgjørende at vi klarer å få mer velferd ut av hver krone, når inntekter faller og behovet øker. Det er i offentlig sektor man har det største potensialet for å effektivisere. 

Innovasjon og effektivisering skjer best i en situasjon der man er i konkurranse. Jeg er en sterk tilhenger av offentlig skole og offentlig helsevesen, men spesielt innen helsesektoren ser man at det meste av innovasjon skjer der man har konkurranse. Det er derfor viktig at man setter deler av virksomheten ut på anbud til private. Man får større fokus på kundens behov når kunden har valgmuligheter, og nye og mer effektive metoder utvikles, også i det offentlige. 

Et eksempel fra Tromsø er hjemmetjenestene fra Privat Omsorg, der flere av kundene føler seg bedre ivaretatt enn de gjorde når kommunen gav dem tjenesten. I stedet for å se på Privat Omsorg som et nyttig supplement, som bidrar til at alle aktører får skjerpet fokus, velger man å fjerne kundenes valgmulighet.

Jeg har vansker med å se at vår velferdsstat over tid vil være tjent med unødig mange offentlige monopoler, uten gulrøtter for innovasjon og effektivisering. Kostnadene vil da bare fortsette å stige. De fleste av oss synes det vi selv jobber med er viktigere enn mye annet, og har altfor lett for å rettferdiggjøre økt ressursbruk, i stedet for å se med kritisk blikk på egen drift. Effektivisering som monner, skjer dessverre først når vi «tvinges» til det gjennom konkurranse. Når oppgaver konkurranseutsettes får man også en mer edruelig vurdering av behov gjennom kost/nytte vurderinger opp mot andre gode formål, enn når monopoletater alene setter premissene.

Like viktig for effektivisering av offentlig sektor, er de tekniske tjenestene som kommunen har ansvaret for. Tromsø kommune har valgt å gå svært lagt i å gjøre ting i egenregi. Her er det store effektiviseringsgevinster og hente. Hvorfor skal kommunen drive med rengjøring, diverse teknisk drift og vedlikehold, bygging av f.eks. badeland og mange andre ting? Erfaringen viser at det kan bli fryktelig dyrt. Konkurranseeksponering kan over tid gi betydelige besparelser og økt kundefokus. 

Hvis private aktører klarer å tjene penger, gir det både skattekroner i kommunekassen, og kapital som pløyes videre inn i utvikling av nytt næringsliv. De merkelapper man ser noen av kommunens styrende politikere gjerne setter på bedrifter som tjener penger, er deprimerende lesning.

En næringsvennlig kommune handler også om mange andre ting. Det handler om kommunale prosesser der kommunen er en faglig dyktig, effektiv og forutsigbar medspiller, og ikke en motspiller. Det handler om tilgang på næringsarealer. Det handler om byutvikling med nytenking på mange plan, og det handler ikke minst om kultur, idrett og friluftsliv. En attraktiv by som folk ønsker å bo i, er viktig også for næringslivet. 

Både Ap, Høyre, Venstre og FrP har en jobb å gjøre på å overbevise på strategi, konkrete tiltak og gjennomføringsevne innen næringspolitikk før valget. Ap har i denne perioden stort sett bare administrert SV og Rødt sin næringspolitikk, mens de borgerlige i forrige periode manglet gjennomføringskraft.

Den retningen venstresiden så langt har valgt, der mest mulig skal gjøres i offentlig regi, er kanskje god kortsiktig fagforeningspolitikk for offentlig ansatte. På lengre sikt kan denne politikken gi et solid bidrag til at en nedbygging av velferdsstaten tvinger seg frem, med redusert kvalitet på eldreomsorg, skole og andre offentlig finansierte tjenester og infrastruktur.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse