Annonse
Det er, som jeg viser i boken, belagt med flere uavhengige kilder at Wehrmacht-ledelsen i Norge og generaloberst Lothar Rendulic, tyskernes hærfører i nord, visste at russerne ikke kom til å følge etter. Derfor var brenningen ikke såkalt militært nødvendig, og dermed en krigsforbrytelse, skriver Per Kristian Olsen.

Rendulic var en krigsforbryter

... for det er også en viktig hensikt med boken å invitere til en større samtale for å knuse de mytene som har festet seg om årsaken til tvangsevakueringen. Da får jeg tåle litt «juling» på kjøpet. Men det betyr ikke at Korsnes har rett når han tviholder på gamle sannheter.

Hva visste tyskernes hærfører i nord Lothar Rendulic om russernes hensikter høsten 1944? Ville Stalins soldater gå videre inn i Finnmark eller stanse i Kirkenes? Et innlegg i Nordnorsk debatt 22.10. trekker i tvil de kilder som min bok bygger på. Det er det ingen grunn til:

Et av de viktige dokumentene som viser at Wehrmacht i Norge verken fryktet russisk forfølgelse eller engelsk invasjon er deres egen situasjonsrapport for Nord-Norge datert 18. november, (Beurteilung der Lage in Nordnorwegen) ført i pennen av øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge, von Falkenhorst: «Som vi har forventet har den fiendtlige fremrykningen i nord stanset opp.  Russerne er fornøyd med å ha fravristet Petsamo-området fra Finland.» Falkenhorst forventet heller ingen invasjon sjøveien: «Så vel England som Russland er opptatt ved den avgjørende fronten, og kan derfor ikke sette inn nevneverdige styrker for å understøtte den norske eksilregjeringens interesser.»

Høsten 1944 ville det fra et militært perspektiv vært en kardinalfeil både fra russerne og engelskmennene å overføre ressurser fra det sentrale krigsteatret i Europa til Nord- Norge. Det var på kontinentet det endelige slaget kom til å stå i kampen om Berlin. Dette forsto Rendulic og Falkenhorst. Dessuten understreket Falkenhorst at dersom russerne skulle hatt interesser av å følge etter, ville årstiden alene satt stans for forfølgelse vestover. Værforholdene vinterstid i Finnmark beskriver han som «naturens eget forsvarsverk»: «I terrenget mellom Kirkenes-Tana og Banak-Lakselv ligger et stort område, Lombola, som på vinteren er fullstendig stengt. Veien lar seg ikke holde åpen. Først i slutten av mai begynner snøen å smelte.» Tyskerne slår med andre ord fast at en fullskala krigføring i Finnmark med en russisk hær som skulle være stor nok til å hamle opp med tyskernes 200.000 mann vil være umulig fra november til mai på grunn av værforholdene alene. Det er disse innsiktene jeg prøver å formidle med min bok «Jevnet med jorden».

I forlengelsen av dette målet med boken har jeg nok et mål og det er at vi kaster av oss fortellingen jeg og vi alle i Finnmark og Nord-Troms og resten av Norge er vokst opp med, at tyskerne brente for å stanse russerne. Det er overgriperens fortelling. Tysk propaganda hamret inn budskapet om at de tvangsevakuerte den nordnorske befolkningen for å redde dem fra de nådeløse bolsjevikene. Det er et tankekors at tyskernes egen propaganda er den fortellingen vi har fortalt videre i alle år. Brenningen og deporteringen var en krigsforbrytelse.

Det var derfor med undring jeg leste Kjetil Korsnes sin voldsomme nedsabling av «Jevnet med jorden», der han tar Rendulic i forsvar. Jeg har likevel anstrengt meg for å lese hans innlegg med velvillighet, for det er også en viktig hensikt med boken å invitere til en større samtale for å knuse de mytene som har festet seg om årsaken til tvangsevakueringen. Da får jeg tåle litt «juling» på kjøpet. Men det betyr ikke at Korsnes har rett når han tviholder på gamle sannheter.

Det er, som jeg viser i boken, belagt med flere uavhengige kilder at Wehrmacht-ledelsen i Norge og generaloberst Lothar Rendulic, tyskernes hærfører i nord, visste at russerne ikke kom til å følge etter. Derfor var brenningen ikke såkalt militært nødvendig, og dermed en krigsforbrytelse.

Rendulic konkluderte i brev til Hitler den 24. oktober 1944, fire dager før Hitlers Førerbefaling: «Jeg tar meg derfor den frihet å fraråde at det settes i verk tvangstiltak mot nordmennene.»

I november fikk Rendulic etterretningsrapporter fra Polen som viste at de russiske styrkene som hadde kjempet seg fram mot Kirkenes, allerede var overført til det sentrale krigsteatret på kontinentet. Rendulic fikk bekreftet det han allerede visste, at de russiske styrkene i nord ble bygd ned til et minimum som gjorde en forfølgelse inn i Norge umulig. For Stalin og Churchill var kontinentet det eneste krigsteatret av noen betydning for utfallet av krigen i Europa. Det var der sluttkampen kom til å stå. Nordfronten var fra november 1944 redusert til en betydningsløs sidefront. Dette forsto alle de krigførende parter og innrettet seg deretter, også krigsforbryteren Rendulic, som til tross for at han visste det ikke var militært nødvendig, fortsatte å brenne.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse