FORTJENER STATUE: Ivan Kristoffersen og Anne Enger Lahnstein burde for lengst fått en fellesstatue i Tromsø. De berga både Nord-Norge og Norge fra «klør» vi neppe kan forestille oss følgene av, skriver artikkelforfatteren. Foto: Nordlys/arkiv

«Respekt for nasjonens egenart»

Tor Vang leste Rolf Seljelids kronikk om Brexit, EU og Norge. Han ble begeistret.

Kristoffersen og Lahnstein berga både Nord-Norge og Norge fra «klør» vi neppe kan forestille oss følgene av.

Dette kommer Rolf Seljelid inn på i en høyst leseverdig artikkel om Brexit, EU og Norge; Nordlys 27/8. Avisen ville vært blodfattig uten en kommentatorer eller «refleksjonist» som han. Nordlys trenger flere av hans kaliber og med hans treffsikkerhet. I nevnte artikkel peker han bl.a. på likhetene mellom Norges EU-nei i 1994 og Englands utmeldelse av EU. Treffende påpeker han at våre politikere synes å være mer opptatt av å representere partiet enn FOLKET. Helt riktig skriver han at vi vil ha demokrati i stedet for partiokrati, eller oligarki som i Brussel. Vi får håpe at regjeringens «utsendte» EU-minister, Elisabeth Aspaker, får med seg nettopp dette.

Seljelid påpeker nødvendigheten av «respekt for nasjonens egenart, språk, historie, tradisjoner, kultur, og først og fremst respekt for nasjoners status som naturlige enheter i en større demokratisk internasjonal struktur». Jeg har verken hørt eller lest at noen har sagt dette mer tydelig.

Men jeg tror nok at to-spannet redaktør Ivan Kristoffersen og senterpartileder Anne Enger Lahnstein tenkte og mente det samme. De kjempa for å holde Norge utenfor EU og vant kampen i 1994.  Gudskjelov må vi vel kunne si i dag. Dessverre påførte regjeringen oss etterpå «lakselusa» EØS-avtalen. Kristoffersen og Lahnstein burde for lengst fått en fellesstatue i Tromsø. De berga både Nord-Norge og Norge fra «klør» vi neppe kan forestille oss følgene av. Men vi sitter dessverre ganske godt fast i klør vi frivillig har latt gripe tak i oss som nasjon.

I dag er det mange som stiller spørsmål ved «nasjonens egenart» sett i lys av dagens innvandringspolitikk og økende innslag av en muslimsk befolkning, som ikke lar seg integrere fordi de avviser den viktigste faktoren, nemlig assimilasjon (giftemål med etniske nordmenn). Det samme gjelder avvisningen av norske former for demokrati og likestilling, samt det at konvertering bokstavelig talt er livsfarlig. Hvordan skal så en nasjon forholde seg til dette og samtidig bevare «nasjonens egenart»?  Ref. Hans Wilhelm Steinfeld, Dagbladet 26/8. Frankrike strever nå med sitt burkini-forbud på badestrendene. Mye tyder på at virkeligheta i dag tvinger europeerne til å dra samme konklusjonen som Winston Churchill: «Islam i en mann er som rabis i en hund.»

                                                                                                                     

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse