BØR BETALE: Jeg kjenner ikke til at myndighetene trenger mange nye og særskilte lover for å kunne kreve oppgjør/penger for fisk som konsesjonshavere har/får rett til å fiske opp, skriver Nils Petter Mikkelsen. Foto: Torgrim Rath Olsen

Ressursrente er ikke skatt - men fiskens pris

Jeg kjenner ikke til at myndighetene trenger mange nye og særskilte lover for å kunne kreve oppgjør/penger  for fisk som  konsesjonshavere har/får rett til å fiske opp.

I lang tid har det vært en tilsynelatende samstemt kampanje mot innføring av ’resssursrente’.  Den er ført an av  fiskebåtredere, store små, i nord og sør for at de kan beholde sine privilegier.  Motvilje  mot skatter og avgifter har vært argumentet.   Det blir  ropt høyt at fiskerinæringa 'betaler nok skatt' for samfunnets ve og vel.  Det tjener  alle med konsesjoner og gratis fiskekvoter; og media har stilt villig opp med gratis markedsføring av motstand mot 'en særskatt'.   Dette er ingen skatt, men en betaling for råstoff  til produksjonen.  Det er ingen grunn til å klandre de som vil beholde sine privilegier ,lovbeskyttet enerett til gratis råstoff.  Dette eies av fellesskapet etter loven.   Men fellesskapets interesser  blir ikke ivaretatt  av de folkevalgte. 

Diskusjon om ’ressursrenten’ er ikke ny.  For ti år siden kom  Stortingsmelding 21 (06-07).  Konklusjonen i den var ikke overraskende ”… Etter en helhetsvurdering ….. regjeringen vil derfor ikke innføre en ressursavgift i fiskeriene. ”  Når ordet ’helhetsvurdering’ skrives i et offentlig dokument skyldes det en rådløshet, og grundige analyser erstattes med  tomt prat hvor den politiske dimensjon har hedersplassen.

For øvrig -  utviklingen på kysten har siden 1950 gitt stadig  færre arbeidsplasser på land ,  færre lottfiskere, og færre båter.  Og – færre, men rikere redere.  Ingen endringer som er i tråd med målet for  ihht helhetsvurderingen er inntruffet.  En kraftig oppbygging av overkapasitet innen fangst og produksjon har kommet med på lasset.  Den har pågått stort sett uendret siden syttitallet.  Starten gikk da  ville man redusere kapasiteten og innførte varige begrensinger  på deltakelsen i fisket.   

Eidissenkommisjonen (2016) kap 7.4 beskriver, analyserer og konkluderer kort og godt  om norsk fiskeripolitikk siden femtitallet slik : ”Det som startet som beskyttelse av en skjør næring har etter hvert utviklet seg til å bli privilegier for relativt få.”  

Det er der vi er nå.  Det foreligger  nå to muligheter, NEI  eller JA til å innføre en pris for fisken vår betalt av de som vil fiske den opp  til egen vinning. 

NEI – vil si å fortsette som nå.  Fiskebåtrederne, små og store, i nord og sør, sitter med makta og fiskerienes forvaltning vil redigere signalene derfra og Stortinget vil vedta rammene deretter.   De priviligertes krav blir  etterkommet og fiskeriministrene vil få  kjeft etter hvor mye de våger å  justere de. Konsentrasjon av kvoter og fiskeretter via svært spekulativ omsetning vil fortsette som nå og inngangsbilletten til disse privilegier vil stige, og rekruttering i praksis blokkert.   Forutsigbarheten er der, unntatt for fremtidige kvotestørrelse og renta. Det økonomiske bidrag kommer fra lukkede fiskerier som gratis råstoff.    Derfor - Det er ingen grunn til å tro annet enn at videreføringer av dagens ordninger vil gi de samme virkninger i fremtiden som de har hatt til nå. Sånn er det bare. 

Men – hva om det utroligste skjer.  Stortinget sier JA , og innfører  ’ressursrente’, etter en ’helhetsvurdering’,  nå som i 2006/07.    Hva vil skje som et følge av et ja.   Næringa har alltid krevd forutsigbarhet,  men har aldri fått det slik de  vil,  og livet er fortsatt uforutsigbart.  Men  -  de blir mindre  og til å leve med i fremtiden.  Omsetning av fiskeretter (konsesjoner/ kvoter) vil gå mot 0, nærmest momentant.   De nye forutsigbare volumfaste periodiske kvoter (ikke fiskeretter som nå)  som må betales for,  vil være handterbare.  Derfor vil ingen spekulere i ukjente kvoter for et ukjent antall år.  Ingen vil kjøpe noe som han risikerer å betale for to ganger.    Det vil føre til at fartøypriser vil justeres ned og etter hvert vil kapasiteten tilpasses.    Dette vil skje uansett hvilken form for ressursrente som iverksettes.   Hva vil skje med de som har konsesjoner og og fiskeretter ?  Ingenting, de kan fortsette som før, men konsesjoner og og fiskerretter har ikke lenger verdi som salgsobjekt.   Det var faktisk ment at slik det skulle være – et konsesjonsdokument ble utstedt for en rett til å fiske (men kvotene er ikke  garanterte selv om fisken var gratis).  Fiskebåtrederne vil sitte med sin rett til å fiske sin kvote (som før), men må betale periodisk når han vil fiske.  

Jeg kjenner ikke til at myndighetene trenger mange nye og særskilte lover for å kunne kreve oppgjør/penger  for fisk som  konsesjonshavere har/får rett til å fiske opp.  Penger og oppgjør er ikke nevnt med et ord etter det jeg vet.  Skal veien gå om ’skattelover’ så blir det iallfall en lang vei.  Et regelverk må på plass, men noen i forvaltningen må da vite hvordan det gjøres.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse