Annonse
For hvert vindkraftverk som ikke blir bygd, for hver investeringskrone fra tyske pensjonsfond som i stedet for vindkraft blir investert i noe klimanøytralt, eller i verste fall i kull, olje eller gass, så blir resultatet tilførsel av nye tonn med CO2 til atmosfæren. De som utsettes for konsekvensene av dette har også rettsbeskyttelse i internasjonale konvensjoner, skriver Kristoffer Rypdal.

Rettsbeskyttelsens paradokser

Professor i rettsvitenskap, Øyvind Ravna, diskuterer i en kronikk i Nordlys 5. april lovligheten av etablering av vindkraftverk i reinbeiteområder. Hans poeng synes å være at samenes rettsbeskyttelse i nasjonale lover og internasjonale konvensjoner er svært sterk, og at NVEs rammeplan har tatt hensyn til dette. Videre at ordførere i kommuner som ønsker å tillate vindkraftutbygging i områder som ikke er anbefalt i NVE-rammen kan vente seg rettstvister som de kommer til å tape. Det siste skal jeg overlate til de rettslærde å diskutere, men det endelige svaret får vi vel først når slike saker har vært prøvd for retten.

Vi har jo andre relevante saker som befinner seg i rettssystemene i forskjellige land. En er Urgenda-søksmålet der den Nederlandske staten er saksøkt for ikke å ha oppfylt sine forpliktelser til kutt i utslipp av klimagasser. Saksøkerne har vunnet i to rettsinstanser, og staten har godtatt realiteten i dommen, men ikke prinsippet om at en uavhengig domstol kan felle en dom overfor en regjerings politikk. Det er foreløpig uklart om staten vil anke dommen til høyesterett.

En annen sak er søksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom, med støtte av Besteforeldrenes Klimaaksjon, har reist mot den norske staten for åpningen for oljeleting i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde. Lovgrunnlaget for søksmålet er grunnlovens miljøparagraf §112. Her fikk saksøkerne ikke medhold i tingretten, men saken er anket. Statens utgangspunkt er at myndighetene har en positiv plikt til tiltak for å ivareta miljøet, men at staten ikke har en negativ plikt, altså et forbud, mot å gjøre vedtak som berører miljøet. Derfor kan ikke §112 brukes til å stanse 23. konsesjonsrunde.

Men dette med positiv plikt er interessant. Vindkraft er et tiltak for å redusere CO2-utslipp og derfor for å bevare det globale miljøet. Kan miljøparagrafen brukes for å tvinge staten til å bygge ut fornybar kraft i et tempo som effektivt kan bidra til å forhindre en klimakatastrofe? Kan utbygging av vindkraft begrunnes i grunnlovens miljøparagraf?

I disse to sakene er det ikke rettsbeskyttelsen til det lokale naturmiljøet eller en spesiell folkegruppe som blir prøvd, men beskyttelsen av det globale naturmiljøet og biologiske mangfoldet, og den fattigste og mest sårbare halvdelen av verdens befolkning som er mest utsatt for konsekvensene av våre CO2-utslipp.

En fersk artikkel i Nature Climate Change beregner de globale klimaskadene fra 1 tonn CO2-utslipp til å beløpe seg til 3400 norske kroner i et utviklingsscenario der temperaturstigningen er i overkant av 3 grader i år 2100. Hvis fossil-industrien hadde vært nødt til å betale en CO2-skatt svarende til dette beløpet, så ville markedsprisen på råolje ha steget til 260 dollar per fat, og utvinning av kull, olje og gass ville være historie i løpet av få år.

Det spesielle med denne artikkelen er at den beregner de økonomiske skadene i hvert land på kloden, slik at man får et klart inntrykk av hvor klimaendringene rammer mest. I Nord-Europa, Canada og Russland har klimaendringene en netto positiv effekt. Det er imidlertid viktig å være klar over at denne beregningen ikke tar hensyn til naturskader som ikke kan kostnadsberegnes. Andre studier viser store økosystem-endringer og tap av  artsmangfold også i våre områder. Til sammenlikning er de økonomiske skadene i India beregnet til 600 kroner per tonn CO2-utslipp. Klimautslippene vi står ansvarlige for utfordrer derfor vår globale sosiale samvittighet og vårt ansvar for naturmiljø over hele kloden, ikke bare i vår egen bakgård.

For hvert vindkraftverk som ikke blir bygd, for hver investeringskrone fra tyske pensjonsfond som i stedet for vindkraft blir investert i noe klimanøytralt, eller i verste fall i kull, olje eller gass, så blir resultatet tilførsel av nye tonn med CO2 til atmosfæren. De som utsettes for konsekvensene av dette har også rettsbeskyttelse i internasjonale konvensjoner. Det kunne være interessant å få vite om jussprofessoren har gjort seg noen refleksjoner omkring dette, og om hvordan man kan balansere de ulike hensynene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse