Nobels fredspris 2015. Leder av Nobelkomiteen, Kaci Kullmann Five, med bilde av den tunisiske Kvartetten for nasjonal dialog som er vinneren av årets fredspris på Nobelinstituttet i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Revolusjonen som ikke spiste sine barn

De fleste revolusjoner har vært ledsaget av en periode der opprørernes ulike fraksjoner slakter hverandre i kampen om hvem som skal vinne makten. Representerer Tunisiakvartettens gjennomslag et brudd med dette mønsteret?

Heri ligger nøkkelen til forståelsen av hvordan denne prosessen kunne finne sted i Tunisia - og ikke nødvendigvis i andre land berørt av Den arabiske våren.

Revolution 101
Oppskrift på revolusjon er et samfunn der en liten elite sitter med allmakt og alle privilegier. Legg til et voksende borgerskap som er sterkt misfornøyd med egen manglende innflytelse jamført de byrdene de bærer. La dette småkoke en stund. Tilsett så en liten dråpe krise i tilgangen på mat eller andre nødvendigheter slik at folkemassene melder seg på med full styrke. Vips, så har man en revolusjon på gang.

Revolusjon kommer av det latinske uttrykket revolutio, og betyr omveltning. Slik kan det nok også oppleves der og da når alt kastes opp i luften og det hele er kaos. I en relativt forutsigbar rekkefølge kommer imidlertid en periode med terror (det er her den «spiser sine barn») og i de fleste tilfeller en eller flere runder motrevolusjon, der tidligere makter forsøker å gjenvinne sin posisjon og restaurere den tidligere samfunnsorden. Derfor, når støvet til slutt legger seg, er det ofte forbausende lite som har endret seg i samfunnets dypstrukturer. De prosessene krever lengre tid – og ofte flere revolusjoner.

Tunisia et unntak
Fredag 10. oktober ble det annonsert at den såkalte Dialogkvartetten fra Tunisia tildeles Nobels Fredspris for 2015 «…for dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av Jasminrevolusjonen i 2011». Nobelkomiteen uttrykket videre at man håper at prisen vil bidra til å trygge demokratiet i Tunisia, og virke som en inspirasjon for andre som ønsker å fremme demokrati og fred i Nord-Afrika og Midtøsten. Et viktig punkt i begrunnelsen er imidlertid henvisningen til at den demokratisk utviklingen er basert på et levende sivilsamfunn. Heri ligger nøkkelen til forståelsen av hvordan denne prosessen kunne finne sted i Tunisia - og ikke nødvendigvis i andre land berørt av Den arabiske våren.

I 2010 var Tunisia et samfunn preget av en sentralisert maktelite, et voksende, utdannet borgerskap, og raskt økende matvarepriser og arbeidsledighet. 17. desember satte en ung mann fyr på seg selv i ren protestdesperasjon, og revolusjonen var i gang. Bevegelsen spredte seg raskt til nabolandene, og langt på vei fulgte prosessene de vante revolusjonsmønstrene - også i Tunisia. Men, sommeren 2013, da landet stod på randen av borgerkrig og kaos, lyktes fire store sivilsamfunnsorganisasjoner å samle seg om et dialogprosjekt. Innen året var omme hadde de klart å diplomatisere regjeringen til å tre av og fått i stand forhandlinger mellom islamistiske partier og den sekulære opposisjonen som resulterte i signeringen av en ny grunnlov i januar 2014, og et fredelig og konstitusjonelt forankret valg den påfølgende høsten.  Hvordan var dette mulig?

Fordrer sterkt sivilsamfunn
Denne mønstringen av sivilsamfunnet oppstod ikke i et vakuum. I motsetning til andre, lignende land, har man i Tunisia hatt relativt gode forhold for sivil organisering. Dialogkvartetten er heller ikke en tilfeldig sammensetning, men består av fire store organisasjoner med lang historie. Det eldste medlemmet, advokatforeningen L’Ordre National des Avocats Tunisie, ble etablert allerede i 1887, få år etter at monarkiet Tunisia formelt sett ble et fransk protektorat. Den tunisiske fagbevegelsen UGTT ble startet i 1946, fulgt opp året etter med etableringen av arbeidsgiverorganisasjonen UTICA. Disse tre organisasjonene var alle aktive, og til dels samarbeidende, i kampen for et selvstendig Tunisia fram til frigjøringen i 1957. Den fjerde organisasjonen i Dialogkvartetten, menneskerettighetsorganisasjonen LTDH, kom til i 1976 og var den første uavhengige organisasjonen av sitt slag i den arabiske verden.

Kvartetten representerer således to tradisjonelle motparter, arbeidstakere og arbeidsgivere, men som i to kritiske historiske situasjoner har slått seg sammen; først i forbindelse med kampen for en selvstendig stat, og nå sist i arbeidet for å redde den samme staten fra borgerkrig. Til sammen utfyller de fire organisasjonene hverandre godt, og med sin samlede medlemsmasse, veletablerte infrastruktur og lokale representasjon dekker de både ulike og brede lag av befolkningen. Det er dette som har gitt den nødvendige legitimitet og tyngde i dialog med styresmakter og politiske partier, en prosess som så langt har reddet Tunisia ut av revolusjonens voldsspiral.

Et stykke på vei
Ennå er det mange utfordringer som skal håndteres før demokratiseringsprosessen kan sies å være landet og stabil. Ennå har landet høy arbeidsledighet blant unge med følgende fare for radikalisering, og det er et anspent forhold mellom kyst- og innlandsbefolkning. Uansett står det stor respekt av det som hittil er oppnådd. Vi gratulerer Dialogkvartetten med Nobels fredspris 2015, og ønsker det tunisiske folk lykke til videre i arbeidet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse