Rivninger i folkekirken

Hvis Den norske kirke fortsatt skal nyte omfattende offentlige privilegier, bør samfunnet rundt kunne forvente mer musikalitet.

 Debatten har gått livlig etter at Olav Øygard ble valgt til ny biskop i Nord-Hålogaland. Reaksjonene etter ansettelsen viser en splittet kirke som deles etter gamle konfliktlinjer.

Kvinnelige biskoper er fortsatt tabu i deler av kirken. Det samme er tanken på kirkelig vielse av homofile. Mange er skuffet over at slike spørsmål fortsatt dominerer den kirkelige debatten. De trodde at man var kommet lenger. Vi deler skuffelsen.

Saken illustrerer at det fortsatt finnes sterke forventninger til Den norske kirke. Den bør utvikle seg i takt med et moderne og humant samfunn der mennesker behandles som likeverdige og ikke settes i bås etter gammelmodige, teologiske betraktninger.

Saken illustrerer dessuten at det såkalte skillet mellom kirke og stat som ble til etter et bredt forlik i Stortinget våren 2012, langt fra er fullført. Ordret statskirke ble erstattet av ordet folkekirke, men fortsatt henger mye av de gamle ordningene igjen. Det er derfor vi blir så skuffet når flertallet i kirken trekker fram forstokkede ideer om kjønn og seksuell legning.

I folkekirken kan ikke regjeringen lenger utnevne biskopene. Det får kirken bestemme selv. Kravet om at halvparten av statsrådene måtte være kirkemedlemmer er også frafalt.

Men fortsatt reguleres Den norske kirke gjennom en egen lov. Staten har fortsatt arbeidsgiveransvaret for prester og biskoper. Den norske kirke er eneste tros- og livssynssamfunn med egen post på budsjettene til stat og kommuner. Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen er fortsatt en del av statsforvaltningen. Kommunene har fortsatt en lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet.

 Få bryr seg om hvilke biskoper som utnevnes i andre trossamfunn. Men med Den norske kirke er det annerledes. Reformen i 2012 endte opp som et kompromiss og ble verken fugl eller fisk.

Hvis Den norske kirke fortsatt skal nyte omfattende offentlige privilegier, bør samfunnet rundt kunne forvente mer musikalitet. Alternativet er å gjennomføre skillet fullt ut og la kirken slippe helt fri. Da vil de kunne ansatte akkurat så mange konservative ledere de vil, men må også regne med å starte med flaskeinnsamling og loddsalg.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse