Annonse
SJEKKER: Her sjekker valgets vinnere Jens Ingvald Olsen, Kristin Røymo og Ingrid Kielland valgresultatene mandag kveld. Foto. Yngve Olsen Sæbbe

Den røde nåde

Tromsø kommer ikke videre med at Jens Ingvald Olsen opptrer like firkantet som vi har sett ham tidligere, skriver sjefredaktør Anders Opdahl.

Men Høyre i Tromsø er et splittet parti, og det skal bli interessant å se hvilket etterspill årets begivenheter får i tiden som kommer.

Folket har talt. Det blir regimeskifte i Nord-Norges største by. Og la oss først dvele ved valgets store taper, Høyre. Sannheten er at nederlaget var varslet. I det øyeblikk ordfører Jens Johan Hjort bestemte seg for å kuppe makta i partiet, raknet alt det som ga Høyre et fantastisk valgresultat for fire år siden.

Derfor fremstår det også noe hult, når byrådsleder Øyvind Hilmarsen mandag kveld takket et «samlet Høyre i Tromsø» for en «godt gjennomført valgkamp» på NRK1. Valgkampen var kanskje ikke aller verst, tatt forhistorien i betraktning.

Og Høyre i Tromsø har tross alt prestert langt dårligere enn dette. Men Høyre i Tromsø er et splittet parti, og det skal bli interessant å se hvilket etterspill årets begivenheter får i tiden som kommer.

Så til vinnerne: Tromsø Ap og Kristin Røymo står overfor en meget spesiell situasjon. Ja, partiet opplever en framgang fra katastrofevalget i 2011, og er nå posisjonert for å ta over makta. Men gleden, i den grad den er berettiget, bør være betinget.

Resultatet er vesentlig svakere enn utgangspunktet meningsmålingene ga på forsommeren. Valgkampen var preget av rot og dårlig kommunikasjon, med bråket rundt Tromsømarka som absolutt bunnotering. Først i valgkampens siste uker klarte partiet å komme seg på offensiven. Slik sett har seieren en bismak. Man rotet bort det som kunne vært et rent Ap-skred i Ishavsbyen, og mange velgere har i stedet søkt tilflukt til venstre.

Resultatet er en politisk situasjon i Tromsø som vekker nasjonal oppsikt. Den store vinneren i Tromsø-valget er Jens Ingvald Olsen og Rødt. I valgnatta strålte finnmarkingen som en sol. Og det er i og for seg ikke vanskelig å forstå. Han har helt rett når han peker på at mye av plattformen han nå står på, er bygget gjennom hardt arbeid. Samtidig skal han nå belage seg på et helt nytt politisk liv.

I skyggen av parlamentarismen har han vært en presis kritiker av makta. Nå er han derimot blitt en del av byens maktelite. Han skal legge premisser for politikken som føres, og han må stå til ansvar for de valgene han tar. Dette er upløyd mark for et parti som Rødt, som i stor grad er bygget på kjerneegenskapene Olsen har fremvist som opponent. Alt annet vil være å håne de som nå har gitt ham tillit.

Tromsø kommer ikke videre med at Jens Ingvald Olsen opptrer like firkantet som vi har sett ham tidligere. Det var kanskje også derfor han selv fremhevet sine egenskaper som forhandler da han ble intervjuet av Nordlys og NRK i natt. Men kan Jens Ingvald Olsen stå ved en slik linje de neste fire årene, uten at Rødt desimeres?

En annen som hadde all grunn til å juble i valgnatta, er Ingrid Marie Kielland. Hun har løftet Tromsø SV ut av Aps skygge, og har på imponerende vis klart å gi lokalpartiet profilen det har manglet nasjonalt. Grønt og tydelig. Selv om det er Jens Ingvald Olsen som naturlig nok får mest oppmerksomhet nå, er det Ingrid Marie Kielland som står for den aller største arbeidsseieren. I sak etter sak har hun fremstått med autoritet, kunnskap og trygghet.

Hun har behersket mediene best av alle, både fjernsyn, nett og aviser. Sannheten er at Kielland har flere av egenskapene vi har sett mangle blant Aps to toppkandidater. Skulle det skje at muligheten byr seg, vil Ingrid Marie Kielland slettes ikke gjøre seg bort som ny ordfører i Tromsø. I alle fall ikke hvis hun påkoster seg et smil.

Men det siste fremstår i skrivende stund ikke som det mest sannsynlige. Trolig får vi et Ap-byråd i mindretall. Makt og posisjoner betyr mest for Arbeiderpartiet, mens det for SV og Rødt i større grad dreier seg om å få gjennomført programfestet politikk. Resultatet av denne cocktailen er meget interessant. Ap er nødt til å vike i flere saker for få satt sitt byråd, og få ordførervervet.

I tillegg vil byrådsmodellen bli justert, slik at den blir mer spiselig for SV og Rødt, som strengt tatt vil ha den helt bort. Politisk kan vi vente oss endringer både innen samferdsel, byutvikling og miljø. At Kvaløya-forbindelsen på nytt er i spill, er åpenbart. I tillegg er det opplagt at fagbevegelsen får voldsom innflytelse i kommuneøkonomien.

Å kutte kostnader i et kommunebudsjett hvor posten «lønn- og personal» er hellig, vil bli litt av en oppgave. Med mindre man gjør noe med skatte- og avgiftsnivået.
En ting er sikkert: Valget vil endre utviklingen av Tromsø, og sende byen i en retning som er helt unik blant Norges storbyer.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse