Annonse
NIQAB: Det ble protestert kraftig fra konservativt muslimsk hold da Frankrike innførte forbud mot niqab og burka. Men den europeiske menneskerettighetsdomstolen har konkludert med at forbud mot ansiktsdekkende plagg ikke er brudd på menneskerettighetene. Foto: Jarl M. Andersen, SA/ANB

Rollemodeller i niqab

Neste år er det førti år siden likestillingsloven ble vedtatt. Jeg tviler på at våre formødre og pådrivere bak loven hadde fantasi til å tenke seg at vi i 2017 skulle ha kvinnelige rollemodeller uten ansikt.

Skal vi vente til niqab og burka blir et like stort problem, eller tror vi virkelig at skikken med ansiktstildekking vil gå over av seg selv?

Det var en av de fineste sommerdagene i år. Inne på Jekta kjøpesenter i Tromsø var det varmt. Folk ruslet rundt i sandaler og lette klær, spiste is og drakk brus. For selv i nordnorsk sommervær går det an å bli dehydrert.

En liten familie kom imot meg. Kvinnen i følget var fullt tildekket, med en niqab hvor det knapt kunne være mulig å skimte noe som helst gjennom den ørlille sprekken foran øynene. Ikke noe ansikt, og full utrustning – med svarte hansker og det hele.

Det ble raskt klart at dette ikke var noen norsk konvertitt som ville prøve ut livet med slør. For HAN var med. Ektemannen, iført bekvem lys sommerdress og skjorte med åpning i halsen, loset henne rundt på kjøpesenteret. Nestkommanderende var også tilstede. En gutt i shorts og t-skjorte assisterte faren, og var åpenbart «under opplæring». På et språk som formodentlig var arabisk (etter niqaben å bedømme), ble denne fullstendig innpakkede kvinnen geleidet rundt.

Uansett hva forsvarerne av ansiktsslør (for dem må det vel være mange av ettersom det er tillatt?) måtte forfekte om religionsfrihet eller kultur: Seansen var ganske enkelt et grotesk eksempel på kvinneundertykking.

Hvorfor holder vi på med dette? Hvorfor setter ikke våre politikere foten ned for denne grove kjønnsdiskrimineringen? Det er vedtatt forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng, hvorfor ikke i resten av det offentlige rom også?

Det hevdes at dette er et marginalt problem, så lite at det ikke er verdt å innføre noe forbud. Når blir problemet stort nok? Barne-hijab var heller ikke noe iøynefallende trekk i norske gater for få år tilbake. I dag møter vi småjenter ned i fire-fem års alder med hijab, og det blir stadig flere med dette seksualiserende plagget.

Skal vi vente til niqab og burka blir et like stort problem, eller tror vi virkelig at skikken med ansiktstildekking vil gå over av seg selv?

I ei tid da norske verdier diskuteres opp og i mente, er det på sin plass å påpeke at likestilling mellom kjønnene også er en av våre verdier. Om den i utgangspunktet er norsk eller ikke, slik tulle-debatten har gått i noen norske medier i sommer, spiller ingen rolle. Her i landet har vi sørget for egen utvikling av like rettigheter for kvinner og menn, og vi var først i verden med eget likestillingsombud, samtidig som likestillingsloven ble vedtatt i 1978.

Vi har Lov om likestilling og forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame. Brudd på likestillingsloven blir slått ned på, og driver man med kjønnsdiskriminerende markedsføring, kan det føre til tusenvis av kroner i bøter.

 Det er bra, det. For likestilling mellom kjønnene skal tas på alvor, dette er en verdi vi som samfunn ønsker å verne om.

Hvordan kan vi forvalte og bevare denne verdien? Blant annet ved å være gode rollemodeller for kommende generasjoner. Det store spørsmålet blir: hvilke kjønnsroller og hva slags kvinnesyn får sønnen i den omtalte familien innprentet? Hva lærer han om kvinners rang, stilling, roller og påkledning, og hva tar han med seg inn i voksen alder? Hvordan vil hans syn og dermed høyst sannsynlig også hele familiens oppfatning være, når det gjelder hans kone, døtre og søstre? Blir han, og de, integrert i det norske samfunnet?

Da nærmer vi oss politikernes yndlingsfrase når innvandringen diskuteres: «vi må få til en bedre integrering».

Vi kommer til å høre den i enhver debatt om innvandringens utfordringer i valgkampen. Refrenget er: «vi må få til en bedre integrering». Slik har det vært i årevis. Det prates og prates, om dialog, tilrettelegging, kursing og veiledning. Mantraet synes å være at bare vi tilrettelegger nok, så vil integreringen gå seg til av seg selv. Et eksempel er KrF sitt partiprogram, der begrepet «legge til rette for» går som en rød tråd gjennom temaet.

Ansiktstildekking er definitivt ikke integrering. Man integreres ikke i et samfunn ved å nekte å vise ansiktet til dem man skal integreres med.

Frankrike har vedtatt forbud mot tildekking av ansiktet i det offentlige rom. Det samme har Østerrike, Nederland og Belgia. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har konkludert med at forbudet ikke er brudd på menneskerettighetene. I dommen understrekes det at det ikke dreier seg om forbud mot bruk av religiøse plagg, men forbud mot heldekkende plagg foran ansiktet.

Neste år er det førti år siden likestillingsloven ble vedtatt. Jeg tviler på at våre formødre og pådrivere bak loven hadde fantasi til å tenke seg at vi i 2017 skulle ha kvinnelige rollemodeller uten ansikt.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse