Verdens største sjømatterminal skal stå ferdig på Gardermoen i 2020. Eksportveksten dette medfører – med flyfrakt fra den nye terminalen – bidrar sterkt til en klimabombe som vil sprenge alle CO2-mål Norge har, mener artikkelforfatteren. På bildet ankommer laks med vogntog til Gardermoen i 2010. Foto: Sjømatrådet

Den rosa klimabløffen

80 prosent av laksen eksporteres og det er særlig ved flyeksport at klimautslippene øker kraftig. 

Norge skal ifølge klimaloven redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. I 1990 slapp Norge ut 52 millioner tonn CO2. Mens en rekke andre land har greid å kutte sine utslipp, har de norske utslippene over år gått noe opp og litt ned og endte i 2015 på 53,9 millioner tonn. For 2050 skal målet være en reduksjon av klimagassutslippene med 80 til 95 prosent i forhold til 1990. Det betyr at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Ifølge klimaforliket skal Norge også fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Internasjonal fly og skipsfart forsvant ut av Paris avtalen. Ingen land har ansvaret for utslipp fra fly og skip som krysser landegrenser eller opererer i internasjonale havområder eller luftrom. CO2-utslipp fra fly står i dag for fem prosent, men om et par tiår kan luftfarten alene stå for 20–30 prosent av klodens utslipp. Det er ingen som må innbille seg at en magisk svart boks skal sørge for at fly ikke kommer til å fortsette å slippe ut CO2 i mange tiår fremover. 

I disse dager har Kongen, sentrale politikere og næringslivet lagt til rette for at det ble undertegnet 35 kontrakter mellom norske og kinesiske bedrifter og organisasjoner. Samarbeidet vårt dreier seg ikke bare om shipping, den maritime næringen, energi, fisk og sjømat, men har også ekspandert over på andre områder. Det er imponerende og inspirerende å se hvordan ny teknologi kan gi oss nye forretningsmuligheter og bedre globale løsninger, sa kong Harald i sin tale, like før representanter for selskapene gikk opp på podiet og skrev under på kontraktene. Som et resultat av forhandlingene ble det opprettet direkte flyruter fra Oslo til Beijing. Det kinesiske flyselskap Hainan Airlines skal i første omgang sette opp tre flyvninger i uka på strekningen. Avinor og Hainan har signert en kontrakt på dette. Dette vil være viktig for den norske økonomien, for å få turister hit og for å få laksen ut. Dette er en milepæl, sier Øyvind Hasaas, lufthavndirektør ved Oslo Lufthavn, som signerer kontrakten på vegne av Avinor.

Norsk laks ønsker å stå for verdens mest miljøvennlige produksjon av sunn mat. Norsk laks vil være Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftsmål. Havbruksnæringen skal være en del av løsningen på klimautfordringen. Alt ifølge bransjeorganisasjonen Sjømat Norge. Samtidig har norsk laks store ambisjoner om vekst, de største optimistene snakker om en femdobling av produksjonen fra 2010 til 2050. Selv om norsk oppdrettsnæring har opplevd en eventyrlig vekst, ønsker næringen å vokse videre. Vi vet at de virkelig store klimautslippene fra laksen kommer når laksen skal ut og fly. Og om vi ikke visste det fra før, så ble det godt dokumentert i en rapport fra Sintef i 2009 – en rapport som ble bestilt for å få kunnskap om hvordan norsk sjømatnæring kan redusere sitt klimaavtrykk. Sintef kom med detaljerte anbefalinger, som at frossen laks på skip sendt til Japan slipper ut under en firedel av fersk laks sendt til Japan med fly.

Siden den gang har lakseeksporten til Asia økt med 80 prosent. Over 97 prosent av all laks som eksporteres er fersk. Oppdrettsnæringen forsøker å avlede oppmerksomheten ved å vise til at landbrukets CO2-fotavtrykk er mye verre. Slik skinnavledning bidrar ikke til å friskmelde oppdrettsnæringen gigantiske miljøproblemer. Det er rett at CO2-avtrykket fra lakseoppdrett isolert sett er lavere enn fra kjøttproduksjon, om du sammenligner kilo for kilo. Særlig hva angår rødt kjøtt. Imidlertid er det vanskelig å gjøre den sammenligningen, siden kjøttproduksjon i Norge tilføres det norske markedet, mens oppdrettsnæringen i all hovedsak er eksportrettet. 80 prosent av laksen eksporteres og det er særlig ved flyeksport at klimautslippene øker kraftig. 

Verdens største sjømatterminal Sjømatsenteret på Gardermoen får en prislapp på rundt 800 millioner kroner og vil stå klar i 2020. Det skal håndtere 300.000 tonn sjømat per år, eller cirka 1.600 tonn pr. dag, og blir med det verdens største sjømatterminal for flyfrakt. I dag går rundt 600 tonn sjømat daglig ut av Norge, men bare kun 30 prosent går fra Gardermoen. Resten går via vogntog til Europa, hvor sjømaten deretter blir flydd videre til andre kontinenter. Eksportveksten vil føre til utslipp på om lag to millioner tonn CO2 i 2030 bare ved eksport til fire utvalgte land i Asia, noe som vil bidra til en klimabombe som vil sprenge alle CO2-mål Norge har. Tallet indikerer rundt 50 prosent mer enn utslippene fra norsk innenriks flytrafikk og det tilsvarer drøyt 3,5 prosent av de samlede CO2-utslippene i Norge. Nest etter utslipp som følge av transport til markedet er det utslipp fra fôrproduksjonen som utgjør laksens største avtrykk. 

Når det angår hensynet til CO2-utslipp så er lukkede oppdrettsanlegg det eneste riktige alternativet for å oppnå bærekraftmålene. Anleggene kan etableres nær kundene, derav kortreist mat. Hva angår andre miljøhensyn så er også lukket oppdrettsteknologi det eneste rette. Norges kyst er krydret med over 3500 åpne merder, disse må erstattes av lukket teknologi, først da kan ordet bærekraft tas i bruk av oppdrettsnæringen. Det er kun lukkede anlegg som innfrir kravet til bærekraftig næring og forvaltning. Dagens åpne praksis virker svært ødeleggende for naturen. Rømning, lakselus, infeksjoner, virus, skottlus, bruk av rensefisk, kjemisk forurensning, bruk av medisiner, kjemisk rensing, mekanisk rensing, høye dødstall og dårlig dyrevelferd representerer ikke bærekraft. Næringen selv og en rekke politikere hevder at lukket teknologi ikke er moden nok og er heller villig til å ofre naturen for inntjening. Oppdrettsnæringen og politikerne har hatt 45 år på seg til å få teknologien på plass, det handler om vilje. På sin side har industrien stått klar til å utvikle og produsere lukkede anlegg i mange årtier.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse