Annonse
Annika Alexandersen fra Mental Helse Tromsø innledet talene da mange møtte opp i Tromsø sentrum 9. desember for å vise sin motstand mot de planlagte kuttene innenfor rus- og helsesektoren i landsdelen. Nå er kuttene avverget, men bare foreløpig. Foto: Tarjei Berg

Seieren bør feires veldig raskt, for nye nederlag er dessverre på vei

At UNN nå dropper forslaget om nedleggelse i sitt styremøte i neste uke, betyr ikke at posten er reddet. For i neste omgang kommer paradoksalt nok Høie selv til å stenge den.

Gode nyheter: Rus- og psykiatriposten ved UNN skal likevel ikke legges ned eller reduseres. UNN-ledelsen forklarer avgjørelsen med at «en rekke tiltak som ble igangsatt i 2014 viser seg å ha hatt god effekt på økonomien», og at «det gjør det mulig å løse den umiddelbare omstillingsutfordringen for 2015 uten å redusere sengetallet i form av nedleggelse av en døgnenhet.»

Sannsynligheten er nok relativt stor for at et massivt press fra fagfolk, pasienter, pårørende, medmennesker, organisasjoner og media har spilt inn her. I tillegg er det overveiende sannsynlig at helseminister Bent Høie ikke er særlig begeistret for UNNs kreative tolkning av regjeringens «gylne regel», som innebærer at satsing på rus og psykisk helse skal øke mer enn satsing på somatikken i hver helseregion.

UNN har ment at et lavere kutt i rus og psykiatri enn i somatikken er i tråd med «den gylne regel», noe som selvsagt aldri var intensjonen fra Høie.

Men uansett årsak - at UNN nå dropper forslaget om nedleggelse i sitt styremøte i neste uke, er klok og bra, men det betyr ikke at posten er reddet. For i neste omgang kommer paradoksalt nok Høie selv til å stenge den.

UNN forklarer nemlig at «det pågående arbeid med å vurdere det samlede døgntilbud som en del av en langsiktig endringsprosess, planlegges ferdigstilt i midten av juni 2015.»

Og når det gjelder den «langsiktige endringsprosessen» har helseministeren sterke synspunkter og føringer, som UNN må rette seg etter. De går i all enkelhet ut på at pasienter som sliter med både rus- og psykiatriproblemer skal behandles i sine egne hjemkommuner eller så nært som mulig hjemme. Behandlingen skal i større grad skje poliklinisk, for antallet sengeplasser skal ned.

I klartekst betyr dette at Rus- og psykiatriposten (ROP) i Tromsø kommer til å forsvinne, i hvert fall i sin nåværende form. Kanskje vil helseministeren åpne for noen sengeplasser for de aller sykeste, men disse kan da bli integrert i en av UNNs andre avdelinger.

Høies gode tanke er at pasientene skal få bedre hjelp der de bor, slik at de ikke skal være nødt til å få intensiv behandling over tid i Tromsø for så å bli dårligere når de kommer hjem og dermed måtte reise til sengeposten i Tromsø igjen i en evig runddans.

Men fagfolk, pasienter og pårørende advarer mot dette. I Nord-Norge er avstandene er store og kommunene små, og da vil det i stedet være viktig å satse mer på de få fagfolkene som har kompetanse på både rus- og psykiatrifeltet - og la dem få jobbe sammen med de alvorlig syke pasientene over tid.

Det sier seg selv at små kommuner ikke vil kunne gi et fullgodt tilbud til disse pasientene. Ikke fordi de ikke vil, men fordi det ikke finnes verken fagfolk eller ressurser til å det. Dette er for det første ikke pasienter som nødvendigvis møter til avtalt time - og vi snakker her om enkeltpasienter som er så syke og som så sårt trenger hjelp at den hjelpen ikke kan stenge klokka 16 og hver helg fordi arbeidstidsbestemmelsene selvsagt også gjelder helsearbeidere i alle kommuner.

Og hvordan skal rekrutteringen foregå uten et fagmiljø å kunne tilby? Mange steder har man nok med å få besatt kommunelegestillingene.

I tillegg er spesialkompetansen ved ROP i Tromsø helt avgjørende for helsepersonellet i distriktene. Hvor blir det av den når ROP legges ned?

I et bekymringsbrev til UNN-ledelsen skrev legene og psykologene ved Psykisk helse- og rusklinikk nylig at nedleggelse vil føre til at kompetanse og funksjoner som er bygget opp over flere år vil forsvinne.

Tillitsvalgt Lene Mydland Rasmussen i Norsk psykologforening PHRK har uttalt til Nordlys at et poliklinisk tilbud eller tilbud på kommunalt nivå ikke vil være tilstrekkelig.

- Det er en pasientgruppe med behov for et tilbud på sengepostnivå uavhengig av kommunale tiltak og poliklinisk behandling, sa hun i november, da UNNs kuttplaner ble lagt fram.

Lokallagsleder Rita Jonas i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse la heller ikke noe imellom:

- Min største frykt er at det skal gå liv.

Rus- og psykiatriposten er nå reddet av UNN-ledelsen, men rundt neste sving lurer altså helseministeren, og han er en verre motstander. Han har riktignok gode intensjoner, men frykten er stor for at løsningene hans vil bli farlige.

Utviklingen av disse menneskenes tilbud kalles en stille tragedie. Dette er ikke pasienter som roper høyt eller går i fakkeltog for sine rettigheter. Det har gledelig nok andre gjort for dem nylig.

De kan allerede kjøpe nye fakler, for den neste kampen er nært forestående. Og den blir betydelig tøffere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse