Annonse
NORSK-RUSSISK DIALOG: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (til hæyre) og dæværende utenriksminister Jonas Gahr Støre svarer på spørsmål etter å ha undertegnet og utvekslet avtalen om delelinje-avtalen i Barenshavet. Er Norge nå villig til å risikere et spill om avtalen? spør John Gustavsen. Foto: Cornelius Poppe, NTB

Russland - en farlig nabo?

Naboskap blir ikke ødelagt av vennskap. Enkelte ønsker å framheve vår store nabo i øst som fiendtlig. Hva så med oss selv?

Forbedringen av forholdet Norge-Russland ledet til den avgjørende avtalen om delelinjen i Barentshavet i 2010.

45 prosent av befolkningen mener i følge Dagbladet 2/8 at Russland og president Putin utgjør en stor sikkerhetstrusel for Norge, og at folk i nord har størst frykt. Finnmarkingene har stort sett hatt et avslappet forhold til naboen. Er vi på veg inn i en ny kald krig?

I løpet av sommeren har forholdet til Russland blitt debattert i ulike medier. Russlands anneksjon av Krim for snart to år siden er ført som argument for at russiske styrker kan komme til å passere den 196 km. lange grensen. Mange fryktet under Den kalde krigen at så ville skje. Verre er det at Norge har støttet NATO og USA i krigerske operasjoner i strid med folkeretten i land som Afghanistan, Irak og Libya. Hva gjelder Krim, har tre vestlige meningsmålinger (Gallup, Pew og DfK) kommet til at 83-93 prosent av folket ønsker å høre til Russland. I 1954 overførte en oppstemt Khrustsjov Krim til sovjetrepublikken Ukraina.

Naboskap lider normalt ikke av vennskap. Folk i Nord-Norge og ikke minst i Finnmark har sett på vennskap som beroligende. Pomorhandlen mellom Russland og Norge over 250 år skapte gjensidig respekt gjennom handel og kultur. Fellesspråket russenorsk var et pidginspråk bestående av 400 ord, et slags kaudervelsk som skapte nærhet og forståelse.

Med den annen verdenskrig kom folk i Norge og Sovjetunionen nærmere hverandre. Marianne Neerland Soleim har i sin doktorgrad fra 2005 fått fram hvordan om lag 100 000 sovjetiske krigsfanger ble hentet til Norge og behandlet av den nazistiske okkupasjonsmakten. På Porsangneset i Nordkapp var f.eks. 200 tyske soldater og offiserer ansvarlige for byggingen av et festningsverk. Russefangene ble presset til det mest brutale for å få anlegget ferdig. Ungdom kunne risikere livet for å frakte med seg noen brødskiver til fangene. Krig skaper ikke bare avsky og hat, men også nærhet og vennskap som ikke er lett å ødelegge.

Holdningen til Russland anno 2016 henger også sammen med at Den røde hær den 18.oktober 1944 krysset den norsk-sovjetiske grensen. Etter en uke med harde kamper ble Kirkenes befridd, men 2012 sovjetiske soldater og befal falt og ble såret under kampene på norsk jord (Naboer i frykt og forventning (Pax forlag 2015:256). Sovjetregjeringen forsøkte ikke å slå politisk mynt på nærværet, og troppene trakk seg disiplinert ut høsten 1945.

Den kalde krigen la grobunn for frykt som sterke krefter så seg tjent med. Et brudd med dette ble foretatt av Mikhail Gorbatsjov (f. 1931) gjennom den store talen han holdt i Murmansk 1/10-1987. Den norske reaksjonen var lunken, og utenrikskomiteens leder Willoch understreket at spørsmål “må behandles av et samlet NATO”. Men 28/12-1991 kunne en lese dette i Aftenposten: “Den kalde krigens 40 år mellom Norge og det kommunistiske styret i Moskva er unntakelsen i en tusenårig historie av fredelige og gode naboforhold”. Her var det statsminister Gro Harlem Brundtland som sammenfattet forbindelsene mellom de to land. Forholdet kunne nå føres “inn i et spor som begge stater kan høste fordeler av”.

Det gikk slag i slag, og Barentssamarbeidet kom i gang etter møtet i Kirkenes 11/1-1993. I 1991 ble Gorbatsjov utsatt for kupp, og året etter var Sovjetunionen oppløst. Gorbatsjov nye bok, The New Russia (Polity Press 2016), skal vise forsonende trekk ved PutinForbedringen av forholdet Norge-Russland ledet til den avgjørende avtalen om delelinjen i Barentshavet i 2010. Er Norge villig til å risikere et spill om avtalen?

I en militærpolitisk debatt har de to offiserene Jacob Børresen (1943) og Sverre Diesen (1949) røket uklar i Klassekampen 4/8 fordi NATO skal plassere fire bataljoner helt inn til grensen mot Russland. Gorbatsjov ser på dette som en “krigserklæring”, og får støtte med sine advarsler fra bl.a. Henry Kissinger og George Kennan. Tidligere forsvarsssjef Diesen mener Kreml bare driver propaganda når Putin advarer, mens Børresen hevder Vesten driver militær opptrapping. Han får støtte fra oberstløytnant Tormod Heier (f. 1968) som mener utplasseringene i Baltikum og Polen kan trekke Norge inn i et krigsscenario. Genaralløytnant Robert Mood (f. 1958) som nylig gikk av, hevder Russland ønsker et stabilt forhold til Norge, og at “den militære dialogen med Russland bør styrkes”.(Klassekampen 29/1-2016).

På diplomatisk plan har det vakt oppsikt at Mette Kongshem, tidligere ambassadør til Tsjekkia og Høyre-medlem, har anklaget utenriksministeren for en nesten uforsonlig linje overfor Russland. Opptakten var kanskje forsvarsministerens utsagn til CNN i februar 2015 om at “Forholdet til Russland aldri vil bli det samme igjen”.

Det styrket ikke det bilaterale forholdet at statsministeren holdt seg hjemme da Russland feiret 70-årsdagen for frigjøringen fra naziokkupasjonen. I det minste kunne hun ha gjort som den tyske kansleren, besøkt Russland like etterpå, hevder Kongshem.

Folk som har ønsket et godt naboskap med Russland, har til tider blitt ansett som “femtekolonister”. Men - godt naboskap handler om at man “skylder for hverandre”, slik Dostojevski formulerte det i romanen Brødrene Karamasov. Kanskje vi har noe å lære av den andre?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse