Annonse
Narendra Modi, Rosneft CEO Igor Sechin, Vladimir Putin
Narendra Modi, Rosneft CEO Igor Sechin, Vladimir Putin. Foto: Russian Presidential Executive Office CC BY 4.0

India, Kina og Russland i 2020. Trippelalliansen i Nordområdene

Det norske regelverket for eksport til Russland er på linje med de restriktive tiltakene innført av EU. Fem år etter har det skjedd viktige endringer i olje- og gassindustrien. Sanksjonene har således fungert som et insentiv til å styrke alliansen mellom Russland, Kina og India i Norden.

De norske restriksjonene på eksport til Russland innen olje- og gassindustrien er tydelige: «Forbud mot visse tjenester for oljeleting og –utvinning på dypt vann, arktisk oljeleting og –utvinning eller skiferoljeprosjekter i Russland (boring, brønntesting, logging og komplettering, levering av spesialiserte flytende innretninger)». Med andre ord, akkurat der Norge dominerer. I mellomtiden har bedrifter fra land som ikke har sluttet seg til sanksjonene økte forretningsaktiviteter i Russland. Dette gjelder særlig spesielt Kina og India: «ZPEC is the first Chinese petroleum services company to carry out integrated drilling services in Russia.  The launch of this project will be included in the annals of Sino-Russian oil and gas cooperation, which is of landmark significance».

ZPEC First Well in Russian spuds-in successfully www.zpec.com/en/news/detail/?id=2426

I løpet av de siste fem årene har Russland, med statlig finansiering, begynt å utvikle egen offshore-teknologi, selv om dette aldri har vært en russisk topprioritering. De største selskapene mottar mesteparten av olje og gass fra virksomhet på land, og er særlig opptatt med å øke fortjenesten. De har begynt å legge press på boreentreprenørene for å redusere prisen på arbeidskraft. Samtidig fortsetter de gigantiske oljeselskapene å motta statlig støtte, og eksporterer olje og gass mot betaling i dollar. Imens har de interne prisene falt med cirka femti prosent på grunn av rubelens devaluering.

Les også i Nordlys Nordområdene: maritimt kappløp bak diplomatiske kulisser

Små og mellomstore selskaper i hele Russland har fått et krevende forretningsmiljø med økte skatter og mangel på midler til utvikling. Som et resultat av dette har en rekke teknologiske løsninger gått tapt. Alt dette har videre ført til at service- og boreselskaper er svekket og gjør det umulig å utvide produksjonen av russisk utstyr i stor skala. For å balansere tilbud og etterspørsel i markedet har russiske bedrifter derfor begynt å samarbeide tettere med selskaper i Østen. Samtidig er russiske selskaper fremdeles interessert i norske selskaper, som de siste fem årene har styrket sine posisjoner i det høyteknologiske segmentet.

Politiske ledere i Russland har store og ambisiøse planer for Sibir og Nordområdene. Oljeutvinning fra store oljefelt i Sibir kan skape 100.000 arbeidsplasser, tror den russiske oljegiganten Rosneft. Selskapets CEO Igor Setsjin beskrev de omfattende planene under et møte med presidenten Vladimir Putin i Moskva tirsdag 11. februar 2020. Prosjektet har fått navnet Vostok Oil og omfatter utvinning fra flere felt i området ved Tajmyr-halvøya nord i Sibir. Til sammen skal det være snakk om oljereserver tilsvarende 5 milliarder tonn råolje. Fullføring av dette prosjektet kan øke landets bruttonasjonalprodukt med 2% per år.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse