Annonse
I en tid der samholdet i Europa og NATO er under press, og Russland aktivt forsøker å bryte det ned, signaliserer rotasjonsstyrken samhold og solidaritet i NATO, og at USA tar norsk sikkerhet på alvor. Dette virker stabiliserende, skriver Ole Marius Tørrisplass. Bildet: KNM Fridtjof Nansen på tokt langs finnmarkskysten under øvelse Joint Viking 2017. Foto: Forsvaret / Jakob Østheim

Russland må avskrekkes!

Russisk opportunisme må møtes med avskrekking. Beroligende tiltak må supplere, ikke komme på bekostning av denne evnen.

Norge må skreddersy sin beroligelsespolitikk for å skape gjennomsiktighet og forutsigbarhet uten at dette går på bekostning av evnen til avskrekking. Overdrevet fokus på basepolitikk vil derfor ikke bare påvirke evnen til avskrekking negativt, det kan også begrense muligheten til å utforme nye og tryggere måter å berolige Russland på.

Amerikanske rotasjonsstyrker på norsk jord har vært gjenstand for stor debatt, og denne har fått fornyet styrke etter at regjeringen besluttet å forlenge ordningen på Værnes til utgangen av 2018. Debatten er fortsettelsen av et overordnet ordskifte om hvorvidt norsk sikkerhetspolitikk overfor Russland skal lene seg primært på avskrekking eller beroligelse. Sistnevnte problemstilling var tema for en masteroppgave jeg nylig forsvarte ved Nord Universitet i Bodø.

Motstandere av rotasjonsstyrken hevder at den er et brudd med tradisjonell norsk basepolitikk og at slike avskrekkende tiltak kan føre til økt spenning, unødig eskalering og i verste fall krig. Gjennom restriksjonene kan Norge signalisere defensive hensikter, redusere russisk mistenksomhet og dermed etablere Nordområdene som en region preget av lavspenning. Logikken kan fremstå troverdig, men konklusjonene er problematiske.

Norge og Russland har lange tradisjoner for samarbeid, og det er ingen overhengende fare for at konflikter skal eskalere til krig i Nordområdene i dag. Likevel er regionen strategisk viktig for både NATO og Russland, og det er ikke utelukket at norsk territorium kan bli involvert i en krig mellom disse i fremtiden. Et viktig poeng i så måte er at dette står seg uavhengig av hvor tett eller distansert Norge plasserer seg i forholdet til NATO og USA. Samtidig er Arktis rikt på ressurser og det finnes overlappende interesser mellom Norge og Russland. Bilaterale konflikter kan derfor også eskalere. Sett i sammenheng med opptreden andre steder, vil Russland møte slike situasjoner gjennom utstrakt bruk av trusler, pressdiplomati og «hybride metoder» som kan vise seg svært utfordrende for Norge å håndtere.

Man må være tydelig på hva norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk faktisk søker å oppnå. Et overdrevet fokus på russisk frykt for NATO tegner et bilde av at avspenning nærmest er et mål i seg selv. Siden norsk sikkerhetspolitikk skal sikre suverenitet, frihet og handlingsrom til å forfølge nasjonale interesser, er dette synet risikabelt. Målet er ikke utelukkende å skape avspenning og hindre krig. I så fall kan en ettergivende linje være tilstrekkelig. Like viktig er det at den skal gjøre det mulig å hevde norske interesser selv når disse er under press. Da handler det altså om å balansere målsetninger og metodebruk nøye mot risikoen for både utnyttelse og utilsiktet eskalering.

Avskrekking har som mål å begrense russisk opportunisme gjennom å signalisere at kostnadene ved å opptre aggressivt vil overskride potensiell fortjeneste. NATO spiller her en særlig viktig rolle fordi norske styrker aldri kan oppnå å stoppe betydelig russisk aggresjon alene. Den reelle avskrekkende effekten ligger i utsiktene til at NATO vil gjengjelde russisk aggresjon.

Tilhengere av beroligelse underspiller den stabiliserende effekten norsk NATO-medlemskap har hatt for situasjonen i nord. Det er ikke bare selvpålagte restriksjoner og et nasjonalt forvar som har forhindret krig og eskalering, slik noen synes å hevde. Stabilitet, både strukturelt og under kriser, handler om evne til å motstå press uten at konflikter eskalerer til krig. Et troverdig NATO er derfor fundamentalt, fordi det tvinger Russland til å vurdere andre virkemidler enn militærmakt og reduserer mulighetsrommet til å utøve tvangsdiplomati mot Norge. I en tid der samholdet i Europa og NATO er under press, og Russland aktivt forsøker å bryte det ned, signaliserer rotasjonsstyrken samhold og solidaritet i NATO, og at USA tar norsk sikkerhet på alvor. Dette virker stabiliserende.

Beroligelse kan redusere faren for utilsiktet eskalering i nord fordi det per definisjon handler om tiltak som reduserer usikkerhet rundt avsenderens intensjoner. Beroligelse kan ha mange former, og den norske debattens fokus på basepolitikk vitner om et overdrevet smalt syn på hva beroligelse faktisk innebærer. Det er heller ikke noe motsetningsforhold mellom beroligelse og avskrekking, og man kan se for seg at økt fokus på det ene faktisk fører til større behov for det andre. Russisk opptreden legger likevel føringer på hvilke beroligende tiltak Norge kan benytte, og det blir for enkelt å bare vektlegge militære tiltak som basepolitikk. Norge må skreddersy sin beroligelsespolitikk for å skape gjennomsiktighet og forutsigbarhet uten at dette går på bekostning av evnen til avskrekking. Overdrevet fokus på basepolitikk vil derfor ikke bare påvirke evnen til avskrekking negativt, det kan også begrense muligheten til å utforme nye og tryggere måter å berolige Russland på.

Norsk sikkerhetspolitikk er forsikringspremien som skal beskytte norsk suverenitet og evne til å forfølge nasjonale interesser. Den amerikanske rotasjonsstyrken er derfor klok politikk fordi den bidrar til troverdig avskrekking uten å føre til vesentlig forverring av forholdet mellom Norge og Russland.  I dagens sikkerhetspolitiske klima, hvor russisk opportunisme utgjør den klart største trusselen mot norsk sikkerhet, må Norge skape en tydelig terskel for akseptert adferd og etablere robust evne til å motstå press i alle deler og sektorer av samfunnet. Russland må avskrekkes!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse