Den kommende russiske øvelsen er en utprøving, trening og derav forbedring av angrepsplanene for å avskjære amerikanske forsyninger til Europa, skriver Kjell M. Lutnes. Bildet viser den russiske jageren Admiral Tsjabanenko. Foto: Forsvaret

Russlands maktdemonstrasjon utenfor Nordland og Troms. Hvorfor?

Hensikten med øvelsen er å trene på angrep på NATO forsyningslinjer over Atlanteren.

I klartekst betyr det at vi fortsatt vil føye oss og avgi suverenitet nord, og ikke har til hensikt å forsvare Finnmark militært.

Russland har annonsert en stor maritim øvelse utenfor Nordland og Troms 14. til 17. august. Og da er det naturlig å sammenligne norske og russiske politiske reaksjoner på hverandres øvelser, og ikke minst hva er den sikkerhetspolitiske hensikten med denne russiske øvelsen.

Når Norge mottar noen hundre amerikanske soldater på Værnes tordner russerne om militær aggresjon, provokasjon og en endret sikkerhetspolitisk situasjon i nordområdene som kan få alvorlig konsekvenser. I forbindelse med den kommende russiske øvelsen - som ikke bare er stor og omfattende, men foregår langt inne i vårt og NATOs område - er noen norske reaksjoner som følger: «Norge ser med bekymring på dette og følger nøye med på den ventede russiske øvelsen», sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Dette er en ganske standard norsk reaksjon. Videre følger han opp med nok et standard utsagn. «Norge vektlegger forutsigbarhet og tilbakeholdenhet i planlegging og gjennomføring av nasjonale og allierte militære øving og trening», og følger opp med en mild kritikk: «Vi kan ikke se at Russland tar de samme hensyn». Så legger Bakke-Jensen til: «Vi ser heller ikke rent militære grunner til at den ventede russiske øvingsaktiviteten må gjennomføres i nettopp disse farvannene så langt vest og i nærheten av Norge».

Det siste utsagnet er egentlig overraskende da det kan bety at forsvarsministeren ikke er oppdatert på den sikkerhetspolitiske utviklingen i Russland og spesielt i nordområdene de siste 15 årene. Sannsynligvis er ordlyden valgt med omhu for ikke å fornærme Putin og dermed unngå ubehagelige reaksjoner fra den siden. I klartekst betyr det at vi fortsatt vil føye oss og avgi suverenitet nord, og ikke har til hensikt å forsvare Finnmark militært.

Før vi ser på den direkte bakgrunnen for denne russiske øvelsen, tar vi et kort historisk tilbakeblikk. I russisk innenriks- og utenrikspolitikk er synlig sterk militær tilstedeværelse meget sentral og viktig. Det er en meget viktig del av den russiske identitet, sjel og stolthet for seg selv og overfor omverdenen. President Putin bruker den russiske innsatsen, offerviljen og lidelsene under andre verdens krig rått for alt det den er verd til i å samle den russiske befolkningen, og samtidig gjennomføre en enestående opprustning av de militære styrkene. Ved passende anledninger skryter Putin av at Russland har doblet den militære slagkraften siden 2005. Den tilhørende retorikken for opprustningen rettes mot de imperialistiske kreftene i vest, konkretisert som USA. For ordens skyld kan en legge til at NATO aldri har hatt planer om landnåm på tidligere Sovjets eller dagens russisk territorium.

Resultatet av denne opprustningen ser vi blant annet ved utviklingen og utplasseringen av langtrekkende mellomdistanse raketter som kan bære atomvåpen. Dette i strid med INF-avtalen. Disse rakettene, med eller uten atomstridshoder, sammen med økt kapasitet og slagkraft innen alle forsvarsgrenene, spesielt sjø- og luftkrigskreftene, har dramatiske konsekvenser for Europa og NATO-landenes sikkerhet. Denne våpenutviklingen og opprustningen truer nå direkte de strategiske og helt livsviktige forsyningslinjene over Atlanteren. NATO-Europa har ikke militære kapasitet til å forsvare seg mot et konvensjonelt angrep fra Russland. Ref. generalsekretæren i NATO Jens Stoltenberg. For Norge merker vi økt interesse og behov fra NATO for etterretning og overvåkning i nordområdene, og ikke minst konkrete tiltak for å sikre forsyningslinjene og forsvaret av Sentral Europa. Dette er bakgrunnen for NATOs (USAs) behov for beredskapsbaser i Norge. NATOs nord-flanke, dvs Norge, må styrkes for å sikre Sentral Europa. Men grunnet våre restriksjoner i basepolitikken må alle soldatene og de meste av forsvarsmateriellet hentes inn hovedsakelig fra USA. I dag har USA lite forsvarsmateriell utplassert i Europa. Dette forsvarskonseptet inkluderer dog ikke et militært forsvar av Finnmark og Øst-Troms.

Den kommende russiske øvelsen er derfor en utprøving, trening og derav forbedring av angrepsplanene for å avskjære amerikanske forsyninger til Europa. Rent militærtaktisk spiller de russiske maritime styrkene som seiler fra St Petersburg og Kaliningrad en maritime NATO styrke som skal forsvare forsyningslinjene over Atlanteren. Snart vil vi se en massiv styrkeprojisering ut fra Murmansk området for å nedkjempe de simulerte NATO-styrkene. For øyeblikket spilles det en forutgående overvåkning og måloppdatering på begge sider der blant annet ubåtene er utplassert tidligere. I tillegg er det naturligvis viktig å vise militær styrke og troverdighet overfor omverden, ikke minst overfor NATO og Norge.

Dette er ikke en ny situasjon. På 1980 tallet hadde Sovjet en tilsvarende kapasitet til å avskjære forsyningslinjene fra Nord-Amerika. NATOs svar på den økte trusselen førte blant annet til byggingen av et skvadronområde i vestenden av Bodø flystasjon for to skvadroner til US Marines. NATO er igjen kommet i en tilsvarende situasjon, men denne gang verre stillet grunnet manglende mottaksmulighet av alliert forsterkninger i Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse