Annonse
Mange opplever problemer i sitt møte med NAV. Også unge som var ofre for terroren på Utøya i 2011.

Rydd opp eller gå av, Anniken Hauglie

Noen mennesker i norsk politikk og samfunnsliv gjør en så dårlig jobb at vi må stille spørsmålet om de bør fortsette. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) er en av dem. Unge fra Utøya må kjempe for å få hjelp fra NAV. Etaten Hauglie har ansvaret for. Akseptabelt?

Hvor har alle politikerne med de fagre løftene tatt veien?

Nei, overhodet ikke.

Alle vet at NAV sliter. De leverer ikke tjenestene sine etter politikernes intensjon, eller følger eget regelverk. Den ene graverende saken om alvorlig svikt i dette systemet, følger den andre. Jeg husker godt saken for få år tilbake om den kreftsyke familiefaren som ble fratatt stønaden sin. Årsaken var at han ikke personlig møtte opp på sitt lokale NAV-kontor. Etaten tok ikke hensyn til at han var sengeliggende på sykehus, og kjempet for livet sitt. Hjemme satt kona og små barn. Det forteller mye om hvor iskaldt og tankeløst mennesker i nød kan bli møtt. Men det stopper ikke her. Dessverre.

La oss gå tilbake til en julidag i 2011: Samfunnsengasjerte ungdommer er på sommerleir på Utøya i Buskerud. De slår opp telt, spiser is og pølser i brød. De snakker med hverandre, får nye bekjentskaper - ler og hygger seg. Noen går tur sammen på øya. Mange gleder seg til å høre på, og treffe, sitt store politiske forbilde. Selveste “landsmoderen” Gro Harlem Brundtland. Men plutselig blir idyllen snudd til det verst (u)tenkelige. Skuddene faller. Panikken brer om seg. Vi vet resten.

Tragedien 22.juli 2011 er en av de verste i norsk historie. Ungdommene som overlevde terroren har både fysiske og psykiske skader. Det manglet ikke på fagre løfter fra politikerne at alt skulle legges til rette for at ofrene skal få hjelpen de trenger fra samfunnet. Slik gikk det ikke. Syv år senere forteller terrorofre fra Utøya om kampen med NAV. Noen har kun klart seg takket være familie. Andre har havnet på sosialhjelp. De forteller om et håpløst system hvor de må kjempe med nebb og klør for å få adekvat hjelp. En ung kvinne som ble skutt tre ganger har måttet amputere ene armen. I tillegg sliter hun mye psykisk. Sosialhjelpen hun får blir gitt som lån, og kommunen tar pant i leiligheten hennes som hun kjøpte for erstatningspengene. Snakk om å sparke mennesker som allerede ligger nede.

Hvor har alle politikerne med de fagre løftene tatt veien? Ungdommer i AUF har en genuin tro på den norske fellesskapstanken. Men hvor ble det av fellesskapet når de trenger det mest av alt? Det er nok nå, Anniken Hauglie. Og vel så det. Rydd opp, eller gå av!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse