Annonse
Slik utsiktene ser ut i verden omkring oss, er det liten grunn til å bygge et sammenhengende belte med ulønnsomme vindturbiner langs kysten av Norge, fra Agder til Finnmark – til ingen nytte, skriver Odd Handegård. Innfelt den omtalte kronikken fra Kristoffer Rypdal. (Foto: Colourbox)

Rypdal snur opp ned på virkeligheten

Vindkraftmotstanden er i realiteten preget av fornuft og rasjonalitet fra A til Å.

Kristoffer Rypdal skriver i Nordlys at han vil prøve å forstå «hva som former opinionen» mot vindkraft. Men det blir skivebom når han svarer at «holdningene til vindkraften gjenspeiler generelle populistiske strømninger i samfunnet», en populisme som er «nokså immun mot fakta og rasjonelle argumenter» og som «maner fram skremselsbilder».

Mesteparten av beskrivelsen passer selvfølgelig best på Rypdal selv, og på de som deler hans synspunkter. Vindkraftmotstanden er i realiteten preget av fornuft og rasjonalitet fra A til Å. Problemene med vindkrafta gjelder ikke bare raseringen av norsk natur, men også en rekke andre viktige forhold. Her er tre av dem:

Vindkrafta er økonomisk sett et fiaskoprosjekt. Den bygges med enorme subsidier fra norske strømkunder (minst 30 milliarder fram til 2035), vindkraftselskapene betaler ingen offentlige avgifter (slik vannkrafta gjør) og knapt nok skatt. Den baserer seg på at kraftprisen til husstandene i Norge skal flerdobles når de nye eksportkablene kommer om et par år. Tyske pensjonsselskaper tjener ikke penger i Tyskland. De kjøper norsk vindkraft fordi norske myndigheter garanterer for den økonomiske sikkerheten og for en litt lavere profitt enn norsk industri trenger.

Vindkrafta betyr ingenting som klimatiltak. Dels sørger kvotesystemet i EU for det, men dels blir inntil 50 TWh som Norge skal eksportere til EU, jamgodt med ingenting i forhold til behovet. Europa bruker i dag over 2.300 TWh med «elektrisitet» lagd av kull og olje. Dersom landene fullelektrifiserer transportsektoren og litt av industrien, blir et norsk bidrag på inntil 50 TWh det nærmeste null i klimaeffekt det er mulig å komme.

Norge trenger ikke vindkraft. Vi har allerede et gjennomsnittlig årsoverskudd på 10 TWh, og vi kan forholdsvis enkelt skaffe mye ny alternativ, fornybar energi ved oppgradering av eldre kraftverk og gjennom energieffektivisering. - Det er nok ikke som Rypdal tror at vindkraftmotstanden er «irrasjonell». Sjelden ser vi mer rasjonalitet bak et politisk standpunkt enn «aversjonen mot vindkraft».

Rypdal bruker ikke plass på disse rasjonelle argumentene – han bare avviser dem uten å argumentere med annet enn at vindkraftmotstanderne er blitt nasjonalister som er blitt så opptatt av seg selv at vi åpenbart har sluttet å tenke på de stakkars europeerne som er blitt så fattige og forkomne at de må gjemme det lille de har i skatteparadiser.

Der det svikter mest hos Rypdal er når han hevder - uten forsøk på dokumentasjon: «Påstanden om at mer vindkraft fører til mer fossil kraft strider mot fysikkens lover». Problemet er naturligvis at vindkraftas ustabilitet med nødvendighet krever «balanseenergi» som kan supplere kraftforsyningen når vinden tar pause (tredjeparten av tida). Og de enorme mengdene energi som kreves, kan bare være kraft produsert av kull og gass. Alt annet blir bare småtteri – også om all norsk vannkraft hadde blitt eksportert til EU. Og jo mer vindkraft, desto mer fossil energi. Selvfølgelig.

Men når klimaspørsmålet ikke kan løses av stadig mer vindkraft, så skyldes det naturligvis også at strategien til politikere og forskere er feil: Det er bortkastet arbeid å jobbe for «reduserte klimagassutslipp» - det eneste som kan hjelpe er å redusere produksjonen av fossil energi. Men ingen kull- og oljeland er interessert: Det gjelder USA, Kina, Russland, Saudi, Nigeria, Polen etc. – og Norge. Rypdal kan jo henvende seg til noen av disse og etterlyse «rasjonelle argumenter» og be dem slutte å tenke bare på egen «nasjonalstat».

Nei, slik utsiktene ser ut i verden omkring oss, er det liten grunn til å bygge et sammenhengende belte med ulønnsomme vindturbiner langs kysten av Norge, fra Agder til Finnmark – til ingen nytte. I tillegg til penger som kastes bort på vindkraft, kommer de verdiene som ikke lar seg måle i penger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse