Annonse
Finnmark Legeforening kommenterer disse innleggene i debatten om luftambulansetjenesten.

Saklig informasjon skal publiseres, ikke ties ihjel

Det er en selvsagt plikt for leger å skulle si ifra når helsetjenestene ikke er å anse som forsvarlige.

31.12.19 publiserte Avisa Nordland et leserinnlegg fra anestesilegene Bjarne Hunnestad Vikenes, Helge Asbjørnsen og Rune Aalvik, alle med arbeidssted ved ambulansehelikopterbasen i Bergen, der de tre skriver at “… leger i nord skremmer opp befolkningen. Vi ser ingen tegn til krise eller katastrofe.”

30.12.19 skrev redaktør Hans Trygve Holm i Avisa Nordland om samme tema: “Det merkelige er at det var helt stille fra både røde leger og røde politiske partier da Lufttransport fornyet sitt anbud og fortsatte driften i 2009”.

I Norge har man tilstrebet et overordnet mål om at det skal være likeverdige tjenester uavhengig av hvor man bor i landet. 

Finnmark legeforening er uenig i tilnærmingen til Holm og de tre anestesilegene. Det er, slik vi ser det, helt nødvendig med et engasjement for luftambulansetjenestene i Nord-Norge for å kunne sikre en solid og fullverdig akuttmedisinsk kjede for befolkningen. Denne kjeden strekker seg fra legevakten og helt inn på sykehuset. Mens det nesten ikke finnes primæroppdrag med ambulansefly i Sør-Norge (0-4 pr år), er det i gjennomsnitt 3-4 slike oppdrag hver dag i Nord-Norge.

Ambulansefly har vært spesielt viktig for pasientene i Finnmark gjennom flere tiår, fordi det særlig her er store avstander fra mange av kommunene til nærmeste sykehus, og enda lenger til Universitetssykehuset i Nord-Norge, vel 750km, eller ca 11 timers kjøring, langs vei fra Kirkenes i Øst-Finnmark. Ved operatørbyttet i 2009 brukte Lufttransport sine gamle fly for å kompensere for innkjøringsproblemer med sine nye fly. Pasienter og helsepersonell merket derfor i praksis lite til disse utfordringene. 

Bruken av luftambulansetjenester i Finnmark skiller seg ut fra bruken av ambulansefly i resten av landet da den for mange av våre legevakter er den eneste måten å få akutt syke og skadde pasienter til lokal- og universitetssykehus. Øst-Finnmark mangler en fast helikopterbase. Det er 11 flyplasser i Finnmark, hvorav kun 3 er langbaneflyplasser og kan ta ned jetfly. Bare ett av to sykehus, Kirkenes sykehus, ligger ved en sånn flyplass. 

Befolkning har måttet forholde seg til økt irregularitet i ambulanseflytjenesten helt siden påsken 2018, altså fra før operatørbyttet. Luftambulansetjenesten HF har over flere måneder lagt ut daglige statusrapporter som viser hvilke utmeldinger som har vært på ambulanseflyene i løpet av det siste døgnet og hvilke som er planlagt neste døgn. Det har uten tvil vært for mange utmeldte fly hos ny operatør. Årsakene har både vært av teknisk og personellmessig karakter.

Ved flere anledninger har vi vært helt uten fly som kan lande på kortbanenettet i Finnmark. I perioder har flyene vært operative, men med begrensninger blant annet pga reisepiloter, hvor fly må meldes ut pga krav om hviletid fordi reise til ambulanseflybasen kommer rett i forkant av arbeidsdagen. Tjenesten fremstår dermed som mindre gripbar enn statistikken gir inntrykk av, fordi krav til hviletid fører til at oppdrag kanselleres også når flyene tilsynelatende er tilgjengelige.

Begreper som «røde leger» og at legers engasjement bidrar til å skremme befolkningen opplever vi som fagforening i denne sammenheng som usaklig og urimelig. Det er en selvsagt plikt for leger å skulle si ifra når helsetjenestene ikke er å anse som forsvarlige. Vårt fokus er god pasientbehandling og å opprettholde et tilfredsstillende akuttilbud til pasientene i Finnmark. Finnmark legeforening mener at det er positivt at leger har et samfunnsengasjement på vegne av den befolkningen de er satt til å tjene. Som fagforening er vi opptatt av å få fram faktaopplysninger.

Finnmark legeforening mener at det er positivt at leger har et samfunnsengasjement på vegne av den befolkningen de er satt til å tjene. Som fagforening er vi opptatt av å få fram faktaopplysninger. Gitt at fakta avdekker alvorlige mangler, skal disse etter vårt syn publiseres, ikke ties i hjel. Både anestesilegene i Bergen og redaktøren av Avisa Nordland hevder at befolkningen blir skremt av disse opplysningene. Mener de at informasjon skal holdes tilbake fordi den er ubehagelig? Det gir i så fall grunn til bekymring.

Finnmark legeforening er ikke opptatt av hvem som er operatør i luftambulansetjenestene, men av at tjenestene skal være der når pasientene trenger dem. Vår oppgave er å bidra med en beskrivelse av hvordan tjenestene fungerer og på den måten være bidragsyter til de ansvarlige med beslutningsmyndighet, slik at tjenestene kan forbedres.

Luftambulansetjenesten i Finnmark og Nord-Norge har over tid ikke fungert slik den skal. Dette kompenseres nå ved at det er satt inn ekstra ressurser i form av et fly i Alta og ett av Forsvarets Bell-helikoptre i Kirkenes. Disse tiltakene kom denne gangen på plass blant annet som følge av vår bekymringsmelding om svikt i flyambulansetjenesten i september 2019.

Vi har fått signaler om at behovet for disse ekstra ressursene vil vare minst fram mot mars 2020. Oppdragsporteføljen til Bell-helikopteret for 2018 og 2019 i Kirkenes gir i tillegg indikasjoner på at det bør opprettes en permanent helikopterbase i Øst-Finnmark. I mellomtiden forventer vi at de to ekstra ressursene videreføres i hvert fall til ambulanseflytjenesten har en tilgjengelighet som samsvarer med befolkningens behov. Vi håper at både redaktøren av Avisa Nordland og de tre anestesilegene fra Bergen er enig i dette.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse