Det er flere kunnskapshull som må tettes dersom man skal utvikle teknologi for å rydde havene for plast, skriver artikkelforfatterne. Foto: Colourbox

Har vi kunnskapen vi trenger for å rydde havene for plast?

Det er flere prosjekter på gang der avansert teknologi blir utviklet for å rydde havene for plast. Det mest berømte prosjektet er «The Ocean Clean-up Project» som har som mål å rydde plastgyrene i Stillehavet. Felles for flere av denne type initiativer er at teknologiutvikling står i fokus. Det kan være fristende å sette inn store ressurser på å rydde vannmassene for plast, men først bør vi stoppe opp og hente inn grunnleggende kunnskap for å sikre at vi gjør de riktige investeringene.  

SALT utredet på oppdrag fra Petrolem Geo-Service (PGS) et konsept for å rydde plast i havet. Utredningen viser at vi mangler grunnleggende kunnskap om hvor mye plast som egentlig finnes i vannmassene. I dag antar man at 94 % (i vekt) av plasten i havene ender opp på havbunnen, 5 % finnes på strendene og 1 % i havoverflaten. Tettheten av plast, altså hvor mye plast vi finner per kvadratkilometer, er derimot langt høyere på strendene enn i vannmassene eller på havbunnen. I gjennomsnitt finner vi 2000 kg plast per kvadratkilometer kystlinje, mens tettheten i havoverflaten er 0,75 kg plast per kvadratkilometer. Skal man effektivt rydde plast i havene, må man vite hvor man finner plast i så store konsentrasjoner at det er meningsfullt å utvikle avansert teknologi for å rydde.

Det finnes datamodeller som sier noe om hvor høye konsentrasjoner av store plastbiter man kan forvente å finne i de ulike havområdene, men det er få observasjoner som kan støtte opp om disse modellene. I Nord-Atlanteren fant vi kun tre studier som hadde gjort observasjoner av større plastbiter i havoverflaten. Forskeres fasinasjon for mikroplast har faktisk ført til at større plastbiter har blitt utelatt fra flere datasett. De få studiene som er gjort, indikerer at vi kan forvente å finne mellom en og tre større plastbiter per kvadratkilometer havoverflate.

The Ocean Clean-up Project har brukt store ressurser på å utvikle lenseteknologi som skal samle plast i Stillehavet. I år publiserte de for første gang resultater fra sine observasjoner.  De har observert plastkonsentrasjonen i Stillehavsgyren, et område på 1,6 millioner kvadratkilometer, som noe feilaktig har blitt omtalt som en flytende søppeløy. Resultatene fra tråltrekk etter plastbiter med en størrelse på 5 til 50 cm viste en fangst på mellom 1 og 10 kg plast per kvadratkilometer. De fleste flyobservasjoner bekreftet den samme konsentrasjonen av plastbiter over 50 cm. 

Selv om gjennomsnittskonsentrasjonen av plast er relativt lav, kan det finnes tidspunkter eller steder hvor plastkonsentrasjonen i havoverflaten er høyere. Mange har sett bilder av store flak med plast i havoverflaten og verket etter å dra ut og rydde dette opp. Men, det finnes ingen dokumentert kunnskap om når disse oppstår, og hvor lenge disse plastflakene flyter rundt i havet før de går i oppløsning og dermed ikke vil være tilgjengelig for ryddeteknologi. Dermed vet vi heller ikke om ryddeteknologier krever rask mobilisering, eller om dette er teknologi som bør gå i regelmessige rydderuter.

Vi vet at elver bringer med seg store mengder plast til havene. Dermed kan vi anta at rydding vil være mest effektivt i elvene og muligens også i nærheten av elveutløp. Likevel er kunnskapen også her begrenset og vi må støtte oss på modellstudier som mangler observasjoner av plast i elvene gjennom året.

I iveren etter å ordne opp i plastproblemet, må vi ikke glemme potensielle negative konsekvenser av bruk av teknologi for å rydde plast fra vannmassene. For eksempel, har elver en viktig funksjon mange steder ved å bringe organisk materiale og næringsstoffer til det mer næringsfattige havet. Produktive områder nær kysten oppstår gjerne der ulike havstrømmer møtes. Der det er søppel er det derfor også grunn til å tro at det er organisk materiale som tiltrekker seg dyreliv i ulike stadier. Vår studie viser blant annet at flytende algematter av «saragassum» som finnes i Mexicogulfen, vil kunne ødelegges av aktiv tråling etter plast. Saragassum er et beskyttet habitat under amerikansk lov på grunn av den viktige økologiske funksjonen de har. De er viktige oppvekstområder for blant annet tunfisk, makrell og havskillpadder. I dag vet vi ikke i hvor stor grad biologisk viktige områder i havet og områder med søppel overlapper, og om det er mulig å redusere skaden ved opprydding ved å unngå rydding på visse tidspunkt.

Før vi setter i gang store oppryddingsprosjekter til havs, må vi vite om slike installasjoner eller teknologier kan skade marint liv. Fiskeriene er strengt regulert for å redusere bifangst og hindre ødeleggelse av habitat, som for eksempel koraller. Dette må vi også ta hensyn til når vi skal vurdere nytten av å rydde havene for plast ved hjelp av teknologiske løsninger.

Det er altså flere kunnskapshull som må tettes dersom man skal utvikle teknologi for å rydde havene for plast. Vi må vite om plastkonsentrasjonene er store nok til at rydding er effektivt. Vi må vite hvor lenge et utslipp vil være tilgjengelig for rydding og i hvor stor grad ulike former for marint liv vil bli negativt påvirket av ryddeteknologiene. Per i dag vet vi at det mest effektive og skånsomme tiltaket for å rydde søppel er å plukke med seg det man ser på gaten, i fjellet, på stien og i fjæra.

Så med dette oppfordrer vi alle til å ta #5forhvalen!

  • Jannike Falk-Andersson, Marthe Larsen Haarr, Erlend Standal, Vilma Havas og Kjersti Busch. SALT Lofoten AS.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse