Annonse

Vi ser lite behov for urfolksrett i Norge i dag, og spør om tiden snart er moden for å trappe ned bruken av offerhistorien

Han gjør en stor feil ved å gi inntrykk av at andres argumenter bygger på kulturhistorisk uvitenhet, og ved å vise til at slike synspunkter bare fins i såkalte «samefientlige miljøer», som innen Frp.

“Er same- og urfolksrett viktig?”

Slik spør professor Øyvind Ravna i Nordlys 23. februar i et bidrag til markeringen av UiT sitt 50-års jubileum. Ravna svarer selv ved å vise til pensum i faget samerett ved UiT. Der angis moralske, politiske, folkerettslige og kulturelle grunner, altså offerhistorien.

  • Les Ravnas kronikk her.

Med Ravnas forskningskompetanse så vi fram til juridiske vurderinger av hva same- og urfolksrett har bidratt med til større likhet mellom minoritets- og majoritetsbefolkningens oppfatning av hverandre. Ett spørsmål kunne vært om urfolksbegrepet slik det brukes samepolitisk, skaper ulikhet og konflikt mer enn fellesskap. Det kunne også være interessant å få vite hvilke fagmiljøer juristene samarbeider med, og om forskernes egen kulturelle bakgrunn. Ravna skriver at til tross for Finnmarksloven er det «etter 10 år ikke avdekket en kvadratmeter med kollektivt eid samisk land». Han uttrykker også misnøye med resultatet for samene mht. Finnmarkseiendommen. Er det som politiker eller forsker han uttaler seg?

Man kan ikke stikke under en stol at landet opprinnelig hadde to urfolk, en samisk minoritet og en germansk majoritet. Resultatet av krysninger over tid mellom de to urfolkene kaller Rolf Seljelid så treffende for «krydderet» i det norske folk. Denne gruppen utgjør majoritetsbefolkningen i store deler av landet, spesielt i den nordlige landsdel. I denne befolkningsgruppen er det høyst ulike oppfatninger av «urfolksforordninger» som virkemiddel for sosial og kulturell utjevning og likestilling. Ravna berører ikke slike konfliktspørsmål, eller hva den samerettslige forskningen har bidratt med. Vi skulle gjerne sett ei vurdering av langtidseffekter av det mange oppfatter som særbehandling, der konflikter og såkalt «samehets» kan være en konsekvens, særlig med utgangspunkt i at flertallet av registrerte samer bor i landets større byer og lever der som folk flest.

Debattsidene i Nordlys har til tider innspill som er sterkt kritiske til at enkeltpersoner eller grupper argumenterer for flere fordeler eller mer makt til samer fordi de er «urfolk», samtidig som de lever som alle andre. Slikt skaper uro og negative reaksjoner. Det gjør også «slengere» som at alle norske elever bør lære samisk i skolen fordi antallet samiske elever har gått ned, eller når media (NRK) ureflektert kaller Samefolkets dag for Samenes nasjonaldag. Norge er så langt bare en nasjon, men har to urfolk.

Samer har som gruppe og enkeltindivider vært kulturelt nedvurdert over lang tid, bl.a. gjennom metodene i fornorskingsprosessene og rasehygieniske agendaer. Men norskopplæring var en historisk nødvendighet og på sikt et gode for mange, noe som sjelden trekkes fram i media. Mye er gjort i senere tid for å bøte på overtramp og urett i denne og andre sammenhenger, bl.a. for samisk språk og kultur. Slik er samer blitt forfordelt i ordets moderne betydning på enkelte områder, som ved studieopptak og tilskuddsordninger. Det kan forsvares, men bare i den utstrekning forfordeling bidrar til utjevning.

Ravna skriver i en nedlatende tone om andres meninger, som f. eks. at det «stadig»! er «noen som lurer på hvorfor samene skal ha rett til naturressursene». Dette gjør han uten å problematisere ulik forståelse og bruk av urfolksbegrepet. Han gjør en stor feil ved å gi inntrykk av at andres argumenter bygger på kulturhistorisk uvitenhet, og ved å vise til at slike synspunkter bare fins i såkalte «samefientlige miljøer», som innen Frp. Er det politikeren eller forskeren som uttaler seg her? Mange, trolig også politikere, nøler med å si det de mener om bruken av urfolksbegrepet i samepolitisk sammenheng, både privat og offentlig.

Vi ser lite behov for urfolksrett i Norge i dag, og spør om tiden snart er moden for å trappe ned bruken av offerhistorien til å skaffe flere fordeler til dagens samer. Men dette skal ikke jussen løse alene: det må handles politisk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse